| dc.description.abstract | Madsen, J., Tombre, I. M. & Eide, N. E. 2008. Ferdsel og forstyrrelseseffekter for gjess på Svalbard. Anbefalinger til forvaltningen. – NINA Rapport 334, 39 s.
Turismen og ferdsel har økt betydelig på Svalbard i løpet av de siste tiårene. Cruiseskip legger til rundt hele øygruppen, aktiviteter med snøskutere og småbåter øker, så vel som fotturisme. I denne rapporten beskriver vi forstyrrelseseffekter knyttet til menneskelig ferdsel for tre Svalbard-hekkende gåsearter som alle er antatt å være svært utsatt for slike forstyrrelser: kortnebbgås (Anser brachyrhynchus), hvitkinngås (Branta leucopsis) og ringgås (Branta bernicla hrota). Gjessenes adferdsmessige responser på mennesker til fots ble analysert ved å estimere 1) avstanden gjessene oppdaget menneskelig nærvær på, 2) oppfluktavstand og 3) fluktdistanse. Data ble samlet inn i perioden før egglegging, i reirperioden og i ungeperioden. Vi evaluerer så konsekvensene av menneskelig forstyrrelse på gjessenes hekkesuksess. I alle de tre fasene var det kortnebbgjessene som responderte med de lengste oppfluktavstandene og fluktdistansene. Når de ble forstyrret ved reiret fløy som oftest både hannen og hunnen langt unna reiret, noe som resulterte i høye eggtap, 35 %, til predatorer som måker og joer. Til sammenligning var eggtapet 4 og 0 % for hvitkinngås og ringgås. I ungeperioden ble kortnebbgjessene skremt opp på nærmere 2 kilometers avstand (gjennomsnittlig 1717 meter), mens tilsvarende verdier for hvitkinngås og ringgås var henholdsvis 330 og 620 meter. Selv om det er etablert flere fuglereservater, hvor det er forbudt med menneskelig ferdsel i hekketiden, på mange av de viktigste hekkolokalitetene på øyene langs kysten, er det flere kjerneområder som ikke har ferdselsreguleringer eller restriksjoner. Dette gjelder flere holmer som brukes av ringgjess, og flere av de store dalene og lier som er viktige hekkeområde for kortnebbgjess og områder som også brukes av familiegrupper og som myteområder for ikke-hekkende gjess. Denne rapporten understreker at det er behov for regulering av menneskelig ferdsel i områder der gjess finnes i større konsentrasjoner. Det er viktig at slike områder identifiseres og kartlegges nærmere. Vi påpeker også behovet for forskning knyttet til gjessenes sårbarhet, særlig under ankomsten om våren. Svalbard, turisme, ferdsel, arktiske gjess, forstyrrelse, evaluering, retningslinjer, forvaltning, Svalbard, tourism, traffic, arctic geese, disturbance, evaluation guidelines, management | nb_NO |
