• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Ferdsel og forstyrrelseseffekter for gjess på Svalbard. Anbefalinger til forvaltningen

Madsen, Jesper; Tombre, Ingunn; Eide, Nina Elisabeth
Research report
Thumbnail
View/Open
Rapport (2.909Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2459795
Date
2008
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1863]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1756]
Abstract
Madsen, J., Tombre, I. M. & Eide, N. E. 2008. Ferdsel og forstyrrelseseffekter for gjess på Svalbard. Anbefalinger til forvaltningen. – NINA Rapport 334, 39 s.

Turismen og ferdsel har økt betydelig på Svalbard i løpet av de siste tiårene. Cruiseskip legger til rundt hele øygruppen, aktiviteter med snøskutere og småbåter øker, så vel som fotturisme. I denne rapporten beskriver vi forstyrrelseseffekter knyttet til menneskelig ferdsel for tre Svalbard-hekkende gåsearter som alle er antatt å være svært utsatt for slike forstyrrelser: kortnebbgås (Anser brachyrhynchus), hvitkinngås (Branta leucopsis) og ringgås (Branta bernicla hrota). Gjessenes adferdsmessige responser på mennesker til fots ble analysert ved å estimere 1) avstanden gjessene oppdaget menneskelig nærvær på, 2) oppfluktavstand og 3) fluktdistanse. Data ble samlet inn i perioden før egglegging, i reirperioden og i ungeperioden. Vi evaluerer så konsekvensene av menneskelig forstyrrelse på gjessenes hekkesuksess. I alle de tre fasene var det kortnebbgjessene som responderte med de lengste oppfluktavstandene og fluktdistansene. Når de ble forstyrret ved reiret fløy som oftest både hannen og hunnen langt unna reiret, noe som resulterte i høye eggtap, 35 %, til predatorer som måker og joer. Til sammenligning var eggtapet 4 og 0 % for hvitkinngås og ringgås. I ungeperioden ble kortnebbgjessene skremt opp på nærmere 2 kilometers avstand (gjennomsnittlig 1717 meter), mens tilsvarende verdier for hvitkinngås og ringgås var henholdsvis 330 og 620 meter. Selv om det er etablert flere fuglereservater, hvor det er forbudt med menneskelig ferdsel i hekketiden, på mange av de viktigste hekkolokalitetene på øyene langs kysten, er det flere kjerneområder som ikke har ferdselsreguleringer eller restriksjoner. Dette gjelder flere holmer som brukes av ringgjess, og flere av de store dalene og lier som er viktige hekkeområde for kortnebbgjess og områder som også brukes av familiegrupper og som myteområder for ikke-hekkende gjess. Denne rapporten understreker at det er behov for regulering av menneskelig ferdsel i områder der gjess finnes i større konsentrasjoner. Det er viktig at slike områder identifiseres og kartlegges nærmere. Vi påpeker også behovet for forskning knyttet til gjessenes sårbarhet, særlig under ankomsten om våren. Svalbard, turisme, ferdsel, arktiske gjess, forstyrrelse, evaluering, retningslinjer, forvaltning, Svalbard, tourism, traffic, arctic geese, disturbance, evaluation guidelines, management
Publisher
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Series
NINA Rapport;334
Copyright
© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit