Terrengtilpasning og restaurering ved opprusting av anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune

Abstract

Hagen, D. & Erikstad, L. 2007. Terrengtilpasning og restaurering ved opprusting av anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune. – NINA Rapport 303. 30 s. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) søkte i 2004 om tillatelse til bygging av en 2 km lang anleggsveg langs et eksisterende kjørespor fra Bekkelægret inn til Elgsjøen i Oppdal kommune. Elgsjøen er regulert og eksisterende dam ble tatt i bruk i 1914. Elgsjøen ligger i Knutshø landskapsvernområde. I følge GLB vil fortsatt regulering etter dagens praksis kreve rehabilitering av dammen og etablering av anleggsveg inn til dammen. Direktoratet for naturforvaltning mener at dette vil være i strid med verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, men har åpnet for at det kan vurderes en løsning med en veg som benyttes i anleggsperioden, og der terrenget deretter restaureres og revegeteres. GLB har bedt NINA å utrede terrengtilpasning og restaurering for en anleggsveg med et permanent bærelag som skal bli liggende under ei restaurert terrengoverflate etter avsluttet anleggsperiode. Den sentrale problemstillingen er hvorvidt det er mulig å etablere en anleggsveg på en måte som er innenfor det akseptable av arealinngrep i landskapsvernområdet. Spørsmålet om hva som er akseptabelt av inngrep innen landskapsvernområdet er det forvaltningsmyndigheten som har kompetanse til å avgjøre. Denne utredningens oppgave har vært å vurdere traséer og avbøtende tiltak for å konkretisere et mest mulig skånsomt alternativ. Utgangspunktet for vurderingene har vært koblinger mellom konkrete rammer fra oppdragsgiver og fra vernemyndighetene, i tillegg til sårbarhets-vurderinger i forhold til biologi og geologi. Basert på eksisterende kunnskap, kart og bildemateriale og feltbefaringer er det utarbeidet et for-slag til hvordan en anleggsveg kan etableres med minst mulig negative effekter på vegetasjon, geologi og landskap og hvilken av de aktuelle traséene som synes best egnet. Traséen og alternativene er delt i segmenter. Alle segmentene er fotografert og det følger kort beskrivelse av vegetasjon i sideterreng, jordstruktur/ bærelag og status for vegetasjon i kjøresporet eller den planlagte traséen. Det er gjort en vurdering av hvordan området påvirkes av tiltaket og hvilke avbøtende eller restaurerende tiltak som er relevante for hvert segment. De største utfordringene ved tiltaket er å unngå store inngrep i bratt terreng i området rett over Bekkelægret, og rapporten vurderer traséalternativ 3 (Figur 3) som det beste traséalternativet for å minimere skadeomfang. Langs de kritiske segmentene av dette alternativet bør det i tilfelle legges inn ekstra innsats for å hindre utilsiktede virkninger. Avbøtende tiltak skal både hindre unødige inngrep i anleggsfasen, samt legge grunnlaget for vellykket tilbakeføring og etablering av nytt vegetasjonsdekke over det permanente bærelaget. Viktige avbøtende tiltak vil være: senke bærelag, minimere vegbredden, utnytte jord og vegetasjon i kjøresporet som ressurs og etablere gode rutiner for mellomlagring og tilbakeføring, minimere tykkelsen på bærelaget, vurdere å fjerne bærelaget på korte strekninger, unngå inngrep i sideterreng og bruk av entreprenører med spesialkompetanse på restaurering av fjellterreng. anleggsveg, avbøtende tiltak, Elgsjøen, landskapsvernområde, kjørespor, kvartærgeologi, terrengtilpasning, vegetasjon, construction road, mitigation, Elgsjøen, quaternary geology, landscape protected area, terrain evaluation, vegetation