BIOKLASS. Klassifisering av økologisk status i norske vannforekomster - elver. Forslag til bunndyrindeks for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk status
Research report
View/ Open
Date
2006Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2361]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Bongard, T., Aagaard, K. 2006. BIOKLASS. Klassifisering av økologisk status i norske vannforekomster
- elver. Forslag til bunndyrindeks for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk status. NINA Rapport 113. 22 s.
Rapporten presenterer et forslag til bunndyrindeks for rennende vann som operasjonaliserer Vanndirektivets krav til klassifisering av økologisk status basert på avvik fra naturtilstand. En kalibrert utgave tilpasset Norges økoregioner kan brukes til alle typer bunndyrundersøkelser, inkludert konsekvensutredninger, overvåkning, oppfølging av Vanndirektivet og kartlegging av artsmangfoldet. På grunn av elvebunnens ujevne mikromosaikk av habitater er metodene for prøvetaking i ferskvann svært usikre. Matematiske modeller har hittil ikke klart å løse disse metodiske problemene på en fullt ut tilfredsstillende måte. Med sikte på å gjøre data om bunndyrsamfunnene mer anvendelige i overvåkingen av rennende vann legges det i denne rapporten fram et forslag til en indeks som forsøker å imøtekomme kravene om anvendbarhet, kvalitet, økonomi og vitenskapelig holdbarhet. Bunndyrindeksen som foreslås her er i liten grad avhengig av innsamlingsinnsatsen. Utgangspunktet for indeksen er vanlig forekommende arter av døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera), såkalte EPTarter, som forventes å være til stede i alle uberørte lokaliteter i en region. Avvik fra denne forventningen relateres til Vannrammedirektivets femdelte skala fra Meget god til Meget dårlig
status. Indeksen forutsetter en regional tilpasning til kjente artsforekomster i relativt urørte elver, basert på variabler som breddegrad, kystnærhet, høyde over havet, vannkjemi osv., jfr. typologi for norske ferskvannsforekomster. Størrelsen av regionene vil måtte relateres til antall arter som forventes å forekomme i alle lokaliteter i regionen. EPT-indeksen vil kunne gjennomgå en kontinuerlig raffinering og forbedring etter hvert som vår kunnskap om artsforekomster forbedres, blant annet gjennom data samlet inn i overvåkingsprogrammene. bunndyr, midt-norge, vanndirektivet, økologisk status, benthic freshwater invertebrates, index, biomonitoring, water frame directive