Landskapsmodeller for TOV-områdende

Abstract

Framstad, E., Sloreid, S.-E. & Erkstad, L. 2006. Landskapsmodeller for TOV-områdene. – NINA Rapport 108. 41 pp. Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) skal framskaffe kunnskap om langsiktige trender i naturen og om mulig knytte slike endringer til ulike årsaksfaktorer. Endringer i arealbruk er blant de viktigste menneskelige påvirkningene på naturen og biologisk mangfold. I TOV-områdene ønsker vi å dokumentere hovedtrekk i landskap og arealdekke, samt endringer i arealdekke for å se om slike faktorer kan bidra til å forklare endringer i overvåkingsvariablene. Formålet med denne rapporten er å vise hvordan digitale landskapsmodeller kan lages for TOV-områdene som grunnlag for å beskrive egenskaper ved de observerte artenes habitater. Dessuten vil vi dokumentere endringer i arealdekket som grunnlag for å tolke endringer i observasjonene. I prosjektet har vi etablert digitale landskapsmodeller bygget opp av digitale høydemodeller og informasjon om arealdekket og andre egenskaper av potensiell betydning for å beskrive landskap og habitater. Vi har basert datafangsten på offentlig tilgjengelige kilder til en rimelig kostnad. Oversikt over tilgjengelig datagrunnlag for de 5 TOV-områdene i nordbo-real sone er gitt i egen tabell og figurer for de ulike områdene. For å etablere prosedyrer og prøve ut ulike datakilder har vi tatt utgangspunkt i den sentrale (10 x 14 km) delen av overvåkingsområdet i Åmotsdalen som dekker de fleste overvåkingsvariablene. Vi har brukt Kartverkets 25m høydemodell basert på koteverket i N50 kartserien. Informasjon om arealdekket har vi fått fra eksisterende kartgrunnlag (N50, ØK) og ved tolkning av flyfoto og satellittdata. Endringer i arealdekket er basert på tolkning av flyfoto fra 1963 og 2002 for utvalgte delområder der spesielle endringsprosesser har foregått. Landskapsmodellen for overvåkingsområdet i Åmotsdalen er illustrert ved et skråningskart som viser hovedtrekk i terrengstrukturen for området, samt ved 7 hovedtyper av arealdekke basert på tolkning av satellittdata. Ti ulike naturty-per for området er tolket ut fra flybildet og hovedtrekk ved terrenget. Den sentrale delen av overvåkingsområdet der overvåking av markvegetasjon, epifytter og smågnagere foregår, ligger i hovedsak i en naturtype preget av løsmasser langs med elva, dels i en type med mosaikk av skog, myr og bekkedrag. Analysen av eldre og nyere flyfoto for et område omkring Gottem-sætra og Vammervollsætra viser en betydelig reduksjon i arealet av setervoll og tolket beite-mark, mens det har vært en økning i mengden skog og forekomsten av trær. For mindre deler av området ser det ut til at tredekningen har gått ned, muligens på grunn av ras og skade fra fjellbjørkemålere. Også analysen av flyfotoene for et område øst for setrene opp mot fjellet vi-ser at tredekningen har økt. Vi har diskutert mulige årsaker til disse observert endringene i lys av naturlige forstyrrelser (bl.a. bjørkemålere), klimaendringer, og arealbruk i området de siste 50-60 årene. Selv om antallet sau har økt betydelig i Oppdal kommune siden 1950, synes det som endringene i utmarksbruken i form av nedlagt setring er den mest sannsynlige forklaringen til endringene i arealdekket. Selve prosedyren for etablering av landskapsmodeller og analyse av endringer i arealdekket synes å fungere brukbart for områder som omfatter hoveddelen av overvåkingsaktivitetene. Det er imidlertid ønskelig med tilgang til mer detaljerte høydedata generelt og bedre og mer oppdaterte flybilder for flere av TOV-områdene, noe som trolig blir tilgjengelig gjennom myndighetenes nye initiativ for flyfotografering av landet. Dessuten er det behov for bedre prosedyrer for å sikre enhetlig utvikling av landskapsmodeller og endringsanalyser for arealdekket. overvåking, landskap, arealdekke, kartdata, digital modell, landskapsmodell, landskapsendring, monitoring, landscape, land cover, map data, digital elevation model, landscape model, landscape change