Simulering av fordelingsmønsteret til sjøfugl som en komponent i MIRA

Abstract

Fauchald, P. & Brude O. W. Simulering av fordelingsmønsteret til sjøfugl som en komponent i MIRA. – NINA Rapport 15. 36 pp. For å vurdere risiko forbundet med akutte oljesøl knyttet til sin aktivitet på norsk sokkel, bruker oljeselskapene miljørettet risiko analyse (MIRA). I denne metoden vurderes risiko for akutte oljesøl, mulige drivbaner for oljesøl, og utbredelsen av verdifulle og sårbare miljøkomponenter opp mot selskapenes akseptkriterier for miljørisiko. Utbredelsen av miljøkomponenter kan imidlertid variere, og i særdeleshet er utbredelsen av sjøfugl flyktig og variabel både i tid og rom. Dette gir stor variasjon i skade på sjøfugl ved et oljesøl. I mange tilfeller vil svært få fugl bli berørt, mens det samme oljesølet i enkelte tilfeller vil kunne berøre titusenvis av individer. I MIRA har man til nå brukt et gjennomsnittlig utbredelsesmønster av sjøfugl. Disse inngangsdataene glatter ut den reelle variasjonen man vil ha i skadeomfang ved et oljesøl. For å øke realismen i miljørisikoanalysene, har vi i dette prosjektet laget en modell som simulerer utbredelsesmønsteret til sjøfugl i gitte områder. Basis for modellen er analyser av utbredelsesdata over sjøfugl i det aktuelle området. Fra disse dataene beregnes 1) et gjennomsnittlig (forutsigbart) utbredelsesmønster via habitatanalyser og 2) skala og tetthet til romlige strukturer (konsentrasjoner) av fugl. På bakgrunn av disse analysene genererer modellen romlige konsentrasjoner av fugl som følger et gitt forutsigbart utbredelsesmønster. Ved lav romlig forutsigbarhet gir modellen mange forskjellige realiseringer av utbredelsesmønsteret. De ulike realiseringene kan brukes som inngangsdata i miljørisikoanalysene, og vil gi et mer realistisk bilde på utfallsrommet av et oljesøl. Modellen er blitt testet i MIRA med hensyn til polarlomvi/lomvi i Barentshavet vinterstid for tre ulike utslippspunkt med 300 simulerte oljeutblåsninger. Hver av de simulerte utblåsningene ble analysert mot 100 simulerte utbredelser av fugl. Analysene demonstrerer stor variasjon i skadeomfang som følge av stokastisk variasjon i utbredelsen av fugl. Modellen harmonerer godt med prinsippene i miljørisikoanalyse, og gir et mer realistisk skadebilde med hensyn til sjøfugl enn tidligere analyser. Den krever imidlertid et relativt omfattende datatilfang og statistiske analyser med hensyn til utbredelse av fugl. NØKKELORD : oljeutslipp, oljeboring, miljørisikoanalyse, sjøfugl, utbredelsesmønster, Barentshavet