Show simple item record

dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorJensen, Arne J.
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorBerg, Marius
dc.contributor.authorHavn, Torgeir Børresen
dc.coverage.spatialNesset, Møre og Romsdal, Norge, Noreg, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2017-06-12T10:33:39Z
dc.date.available2017-06-12T10:33:39Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-2967-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2445771
dc.description.abstractBremset, G., Jensen, A.J., Jensås, J.G., Berg, M. & Havn, T.B. 2017. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2016. - NINA Rapport 1294, 55 s. Formålet med de pålagte undersøkelsene i perioden 2014-2018 er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøaure i Auravassdraget. Undersøkelsene gir grunnlag for å vurdere avbøtende tiltak mot negative effekter av tre store kraftutbygginger i perioden 1953-1975. Vann er fraført vassdraget slik at middelvannføringen i Eira er 44 % av den opprinnelige, og naturlig produksjon av laks og sjøaure har blitt betydelig redusert. For å kompensere for produksjons-nedgangen er det pålegg om årlige utsettinger av 50 000 laksesmolt og 2 500 auresmolt. Undersøkelsene i 2016 har bestått av følgende hovedelementer: 1) Fangst av utvandrende smolt for å beregne utvandringstidspunkt og naturlig produksjon av smolt, 2) Analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøaure fra elvefisket, 3) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, 4) Kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk i Eira og Aura, 5) Overvåking av skjulkapasitet og ungfisktetthet i to områder i Eira der det er utført habitatforbedrende tiltak, og 6) Kartlegging av potensial for habitattiltak for å bedre produksjonsgrunnlaget i Eira. De fem første elementene er omhandlet av denne årsrapporten, mens det siste elementet er omhandlet i en egen rapport. I 2016 ble det merket 684 laksesmolt og 89 auresmolt før smoltutvandring, og det ble fanget 1 137 laksesmolt og 300 auresmolt i en smoltfelle nederst i vassdraget. På grunnlag av innslag av merket smolt i smoltfella ble det estimert en naturlig produksjon på 24 360 laksesmolt. Produksjonen av laksesmolt har i de fleste år blitt estimert til å være mellom 14 000 og 21 000 individer, med unntak av 2007 da det ble estimert å være i overkant av 30 000 laksesmolt. Mediandato for utvandring av laksesmolt, det vil si tidspunkt da halvparten av laksesmolt har passert smoltfella, har de fleste år i perioden 2001-2016 ligget mellom 13. og 20. mai. I 2016 var mediantidspunkt for laksesmolt og auresmolt henholdsvis 17. mai og 24. mai. I 2016 var innslag av oppdrettslaks i elvefisket i Eira om lag 4,7 %, basert på 211 analyserte skjellprøver. Av laks med antatt vilt opphav besto 55 % av elvefangsten i 2016 av utsatt fisk fra Statkrafts settefiskanlegg, mens resten var naturlig produserte individer. På slutten av 1980-tallet var andelen utsatt laks under 20 %. Siden årtusenskiftet har innslaget av utsatt fisk steget betydelig, og har i alle år med unntak av 2014 vært over 40 %. I november 2016 ble det under gytefisktelling i Eira registrert 187 gytelaks og 228 antatt gyte-modne sjøaurer. Dette er blant de laveste mengdene gytefisk som er registrert i Eira i perioden 2007-2016, da det har vært årlige registreringer av 121-449 gytelaks og 228-817 voksne sjøaurer. Gytebestandsmålet for Eira på om lag én million lakserogn ble neppe nådd i 2016, med mindre en uforholdsmessig liten andel av gytefisk ble registrert under gytefisktellingene. Kvantitativt elektrisk fiske på 15 stasjoner i Eira viste at gjennomsnittlig tetthet av laksunger var lavt sammenliknet med de fleste år i undersøkelsesperioden, mens tettheten av aureunger var omtrent som tidligere. I Aura var tettheten av aure omtrent som i de foregående årene, mens det som før var lite laks. I de to tiltaksområdene der finsubstrat ble fjernet i 2013 ble det høsten 2016 registrert lavere tettheter av ungfisk enn i tidligere år, men fortsatt var det høyere tetthet av laksunger eldre enn årsyngel. Det var også en klar sammenheng mellom god tilgang på skjul og høy tetthet av eldre laksunger. Resultatene er fortsatt lovende med tanke på å gjennomføre mer omfattende habitatrestaurering i Eira.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1294
dc.subjectAuravassdragetnb_NO
dc.subjectVassdragsreguleringnb_NO
dc.subjectEtterundersøkelsenb_NO
dc.subjectLaksnb_NO
dc.subjectSjøaurenb_NO
dc.subjectSmoltnb_NO
dc.subjectUngfisknb_NO
dc.subjectGytefisknb_NO
dc.subjectSmoltproduksjonnb_NO
dc.subjectHabitatrestaureringnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2016nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber55nb_NO
dc.source.issue1294nb_NO
dc.relation.projectStatkraft Energi ASnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1780]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record