Brukerundersøkelse Ånderdalen nasjonalpark sommeren 2016
Research report
View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2350]
Abstract
Selvaag, S. K., Gundersen, V., Danielsen, G. & L. C. Wold 2017. Brukerundersøkelse Ånderdalen nasjonalpark sommeren 2016. - NINA Rapport 1371. 77 s.
Sommeren 2016 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i Ånderdalen nasjonalpark i Troms fylke. Gjennom selvregistreringskort i svarkasser utplassert ved to innfallsporter, to ferdselstel-lere på utvalgte stier og en oppfølgende web-basert spørreundersøkelse, ble bruken i området kartlagt. Det ble samlet inn gyldige svar fra 525 brukere i kassene og svar fra 51 respondenter i etterundersøkelsen. Representativiteten mellom undersøkelsene var god, men få svar i etterun-dersøkelsen ga noe usikkerhet i noen av svarfordelingene. De to lokalitetene som ble undersøkt ble valgt fordi de har ulik karakter og kan tenkes å dekke opp forskjellig bruk og brukere. Hoved-innfallsporten til nasjonalparken ligger på østsiden i Tranøybotn ved Hyttekroa og har tilrettelagt parkeringsplass. Den andre innfallsporten som ble undersøkt befinner seg ved Gjeska på vest-siden av nasjonalparken. Her er det færre forbindelser til omlandet og få overnattings- og parke-ringsmuligheter.
Indikatorsettet i tabellen under viser noen av variablene som ble kartlagt. Her ser vi at de besø-kende i stor grad er utlendinger (64%), og det er en relativt lik andel av personer som er på dags- eller flerdagstur. Det er vært mange er førstegangsbesøkende (76 %) og dette er det høyeste som er målt i norske nasjonalparker. Dette har stor betydning for hvordan man møter de besø-kende med tilrettelegging og informasjon. De fleste går en fottur langs merkede stier og både interessen for, og den faktiske bruken av området, er i stor grad knyttet til enkelt turfriluftsliv, og til en viss grad høstingsfriluftsliv for en del lokale brukere. Natur- og villmarksopplevelse og kon-templative verdier, som det å føle frihet, samt fred og ro, er viktige motiver til å besøke Ånderdalen.
I denne undersøkelsen ble det for utenlandske brukere (tysk/engelsk skjema) kartlagt purisme-grad (folks preferanse for tilrettelegging og treffe andre). Over halvparten setter pris på høy grad av tilrettelegging, men dette er likevel en lav andel sammenlignet med andre verneområder. Det er fra tidligere studier kjent at utlendinger er mindre positive til tilrettelegging enn nordmenn og dataene indikerer at det samme er tilfelle i Ånderdalen. Brukerne oppgir at de stort sett er fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv i Ånderdalen, men det blir samtidig nevnt en del elementer som kan forbedres. Bedre merking og skilting av stier er av tiltakene som nevnes hyppigst. Noen av de besøkende oppgir at de opplevde noe negativt på turen, for det meste gjelder dette ulike former for slitasje og trengsel.
Når det gjelder tilgang til informasjon er det spesielt kart, turforslag og beskrivelser av attraksjo-ner de besøkende etterspør. Brukerne foretrekker at informasjonen enten er tilgjengelig når de 4
er hjemme eller ved innfallsportene. Informasjonstavler, brosjyrer ved innfallsportene og internett er foretrukne kanaler.
Ferdselstellingene viser at hovedbruken i området foregår fra juni til september. Den romlige bruken av området er i stor grad begrenset til merkede stier og umerkede tråkk, men det er svært få av turistene som går utenfor sti. Både antallet innsamlede selvregistreringskort og ferdselsre-gistreringene viser at bruken er desidert størst i den østre delen av parken, ved innfallsporten i Hyttekroa. Kunnskapen om bruk i andre områder enn de som er målt, baserer seg i stor grad på tidligere erfaringer og lokalkunnskap.
Bruken og brukernes preferanser er for en stor del forenlig med forvaltningsmål og tiltak forvalt-ningen har utført og ønsker i området. Etablering av ny infrastruktur og nye attraksjoner vil ha stor kanaliseringseffekt i Ånderdalen, og vil raskt ta i bruk av spesielt mange utlendinger og førstegangsbesøkende. Kunnskapen som nå er innhentet gir, sammen med kunnskap om for eksempel sårbarhet, kulturminner, vegetasjon, gode bakgrunnsdata for å kunne etablere en for-valtningsplan og besøksstrategi for Ånderdalen nasjonalpark. I tillegg vil resultatene fra under-søkelsen kunne fungere som et viktig referansegrunnlag for området i framtiden.