Egenevaluering av overvåkingsprogrammet for villrein

Abstract

Strand, O., Andersen, R. og Jordhøy, P. 2006. Egenevaluering av overvåkingsprogrammet for villrein. NINA Rapport 161. 35 s. Hovedelementene i overvåkingsprogrammet ser ut til å ha fått en sentral plass i driftplanene, og data fra programmet brukes aktivt i bestandsforvaltningen. Data fra programmet er også brukt i en rekke populære og vitenskapelige artikler. I sum har vi derfor konkludert med at overvåkingsprogrammet fyller den oppgaven det var tiltenkt. Det gjenstår imidlertid en del utfordringer mht metodeutvikling og etterprøving av resultatene. Når det gjelder kalve- og strukturtellingene spesielt, anbefaler vi at disse opprettholdes i sin nåværende form med små justeringer. Det bør imidlertid gjøres et arbeid for å etterprøve kvaliteten på disse dataseriene. En slik kvalitetskontroll bør gjøres på to nivå; 1. Teste observasjonsfeil og beregne repeterbarheten i datasettene. Når det gjelder kalvetellingene kan dette gjøres i eksisterende billedmateriale. For å få tilsvarende data på strukturtellingene må vi tilrettelegge datainnsamlingen i felt. 2. Etablere uavhengige data der bestandsstørrelsen estimeres retrospektivt fra alderssammensetningen i jaktuttaket eller fra fangst/gjenfangst-estimater. Fra et rent forskningsmessig synspunkt er det også svært viktig å få slike bestandsestimater. Tidligere har vi kun hatt muligheter til å jobbe med minimumstellinger som indekser på bestandsstørrelsen. Dette har etter vårt syn vært en av de største svakhetene med dataseriene som er samlet inn på villrein. Vi ser det som avgjørende at en i framtida får tilgang til slike uavhengige dataserier fra ett eller flere villreinområder.Kjeveinnsamlingene kan effektiviseres ved å redusere de årlige kjeveinnsamlingene av alle kategorier dyr til 3- 4 områder. Vi har foreslått to ulike alternativer for framtidige kjeveinnsamlinger, og anbefaler full kjeveinnsamling fra Forollhogna, Setesdal Ryfylkeheiene, Snøhetta og Rondane Nord. Alternativt at kjeveinnsamlinge-ne reduseres til 3 områder med fullstendig kjeveinnsamling i Forollhogna, Setesdal Ryfylkeheiene og Rondane Nord. Et slikt datasett gir mulighet for rekonstruksjon av bestandene ut fra alderssammensetningen i jaktuttaket, og grunnlag for å etterprøve kvaliteten på minimumstellinger, kalvetellinger og strukturtellinger. I tillegg anbefales en redusert kjeveinnsamling som omfatter data fra kalver og ungdyr i de øvrige overvåkingsområdene, og at det settes et større fokus på å få samlet inn mer nøyaktige vektdata. På tross av at hensynet til beitegrunnlaget har vært førende for bestandsforvaltningen, har ikke beiteressursene fått tilstrekkelig plass i overvåkingsprogrammet. Dette, sammen med de betydelige utfordringene en står ovenfor i arealforvaltningen, gjør at vi vurderer det som svært viktig at det etableres en overvåking av vinterbeitene som kan dokumentere endringer i beitegrunnlaget.