Miljøundersøkelser i Østmarka. Overvåking av vegetasjonen i influensområdet til Romeriksporten 1998-2003

Abstract

Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Erikstad, L., Stabbetorp, O. E., Eilertsen, O., & Wilmann, B. 2005. Miljøundersøkelser i Østmarka. Overvåking av vegetasjonen i influensområdet til Romeriksporten 1998-2003. - NINA Rapport 56. 44 s. I løpet av barmarksesongen 1997 ble det klart at det var oppstått lokalt store skader på naturmiljøet i Østmarka som følge av lekkasje til Romeriksporten – en ny tunellstrekning under Østmarka som utgjør en del av den nye jernbaneforbindelsen mellom Oslo og ny hovedflyplass på Gardermoen. Tunellen var under bygging forut for flyplassåpning i oktober 1998. Områdene hvor skadene var åpenbare var Puttjerna, Kjerringmyr og Lutvann, alle i nær tilknytning til tunelltraséen. Vannstandssenkningen ble ytterligere forsterket av at både 1996 og 1997 var ekstreme tørkesomre. Spesielt var skaden stor ved Nordre Puttjern, der det inntraff en betydelig senkning av grunnvannstanden. Maksimaldypet var i siste halvdel av august ca 3 m, mot opprinnelig ca 9 m. Myra omkring sprakk opp og torva sank kraftig sammen. Dette kombinert med en varm og tørr sommer førte raskt til at store deler av myrvegetasjonen tørket inn og mange av plantene døde. Også et stort antall trær strøk med allerede i første fase som følge av setningsskader og utglidninger av torv ut i tjernet. Dette førte til at trærne delvis veltet ut i vannet eller utover den sammenraste myra, dels at de ble stående på skjeve. Grunnvannssenkningen ga seg også utslag i setningsskader med sprekker innover i sumpskogen sørover mot Søndre Puttjern. Dette tjernet var bare indirekte påvirket som følge av lekkasjen fra Nordre Puttjern, ved at vannivået sank ca 1,5 m ned til bergterskel mot nord. Dette ble kompensert ved at man periodevis i 1997-98 overførte vann fra Kroktjern lenger sør. Også på Kjerringmyr var det store setningsskader, som dels resulterte i uttørring med samme type effekt som for Nordre Puttjern, dels oppsto vannfylte fordypninger på nye steder, der mange av de opprinnelige planteartene druknet. Lutvann ligger i en langstrakt fordypning i terrenget uten tilknytning til større myrområder. Her ga lekkasjen seg utslag i vannstandssenkning og tørrlegging av større gruntvannsområder i nord. Det var fokus også på flere andre områder i tilknytning til tunelltraséen, blant annet som følge av observerte setningsskader ved Evensmosen og skjeve trær øst for Haugerud. Parallelt med at utbygger satte i gang med tettingsforsøk og andre mottiltak startet undersøkelser innenfor flere naturfaglige disipliner, både for å kartlegge omfanget av skadene som hadde oppstått og for å følge utviklingen i den kommende restaureringsprosessen. Norsk institutt for naturforskning fikk i oppdrag å utrede endringer på vegetasjonen og følge forløpet gjennom de følgende årene. Skader og effekter på skogstrær ble fulgt opp av Norsk institutt for skogforskning. Et overvåkingsprogram utarbeidet i fellesskap mellom NINA og Jordforsk hadde som formål blant annet å dokumentere omfanget av utilsiktede virkninger på naturen over tunelltraséen og effektene av ulike mottiltak. Grunnstammen i NINAs undersøkelse har vært et omfattende overvåkingsprogram der ca 100 faste prøveflater har blitt analysert i fem sesonger i perioden 1998-2003. (2002 ble hoppet over og siste års analyser forskjøvet til 2003 for å strekke ut tidsperioden.) Dette har i praksis skjedd ved at ca 100 kvadrater a 1 x 1 m er merket opp med merkepinner og aluminiumsrør i bakken, og en metallramme inndelt i 16 småruter er blitt plassert over hver rute på nøyaktig samme sted for hver årlig analyse. Alle plantearter (karplanter, moser og lav) har blitt registrert i hver smårute, og dekningsgrad (prosent dekning av horisontalprojeksjonen av alle levende plantedeler) er observert for hele ruta. Slik har det vært mulig å studere endringer på høyt nøyaktighetsnivå både med hensyn til at noen arter har gått ut og andre har kommet inn og at det har skjedd endringer i mengdeforhold.