Undersøkelser av biologisk mangfold i Hofstadelva, Stjørdal, etter erosjonssikring og restaurering - Resultater og vurderinger fra feltsesongen 2016
Research report
View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Abstract
Bergan, M.A., Kyrkjeeide, M.O., Myklebost, H., Gjershaug, J.O. og Solem, Ø. 2017. Undersøkelser av biologisk mangfold i Hofstadelva, Stjørdal, etter erosjonssikring og restaurering – Resultater og vurderinger fra feltsesongen 2016 - NINA Rapport 1320. 48 sider.
Denne rapporten presenterer kortfattede resultater og vurderinger fra biologiske mangfoldundersøkelser utført i feltsesongen 2016 i Hofstadelva. Videre overvåking pågår, og undersøkelser i 2017 og 2018 skal gjennomføres i tillegg. Undersøkelsene er konsentrert til deltemaene bunndyr, fisk, fugl og planteliv, og er knyttet til gjennomførte erosjonssikringstiltak i og ved vassdraget i 2014/-15.
Resultatene fra 2016 viser at det biologiske mangfoldet generelt sett er godt i gang med rekolonisering, og at denne reetableringsfasen har skjedd svært hurtig for enkelte organismegrupper, spesielt for bunndyr og fisk. Bunndyr har reetablert hurtig fra «artsbanker» ovenfor restaurert strekning, og noe rekolonisering har skjedd fra Gråelva nedstrøms. Nøkkelarter for Hofstadelva påvises i tilfredstillende grad. Laksefisk, med sjøørret som dominerende art, har hatt frie vandringsveier og egnet substrat for gyting og oppvekst på restaurert strekning. Restaurert strekning har hatt vellykket gyting i stort omfang allerede første høst etter avsluttet anleggsarbeid. Denne positive utviklingen skjer som forventet i Hofstadelva etter endt tiltaksperiode, og skyldes i stor grad at råd og innspill som ble gitt i forundersøkelsene er fulgt.
For bunndyr og laksefisk spesielt er det avdekket noen risikofaktorer som kan redusere mulighetene for å oppnå et optimalt sluttresultat for fastsatte miljømål for vassdraget. Hovedpunktene her er erosjonsproblematikk langs og nært elvebredden som følge av kvegtråkk, som kan få konsekvenser for reetablering av en fungerende kantvegetasjon, og gi partikkelforurensning og nedslammingsproblematikk i elva. Videre kan oppvandringsproblemer for laksefisk oppstå dersom to veikrysninger i nedre del av elva ikke jevnlig ettersees og ryddes de kommende årene etter restaureringen.