Problemkartlegging og tiltaksutredning for elvemusling i Utvikelva, Nord-Trøndelag

Abstract

Larsen, B.M. 2017. Problemkartlegging og tiltaksutredning for elvemusling i Utvikelva, Nord-Trøndelag. - NINA Rapport 1325. 51 s. Levende elvemusling finnes i dag bare på en 0,8-1,0 km lang strekning i Utvikelva fra skogholt sør for Benan gård til et åpent beiteområde nedenfor Fossheim gård. Det er bare funnet ett tomt skall nedenfor denne strekningen. Elvemusling har sannsynligvis forekommet i hele Utvikelva tidligere, og den var f.eks. vanlig ved Kvamseng på 1930-tallet. Utvikelva har en spredt og fåtallig bestand med elvemusling. I 2015 ble det påvist 187 gjenle-vende individer. I tillegg var det på det tidspunktet ytterligere 33 muslinger av Utvikelva-stamme på oppdrettsanlegget for elvemusling på Austevoll utenfor Bergen. Det har vært en påfallende høy dødelighet av muslinger i Utvikelva på 2010-tallet. Tomme skall utgjorde henholdsvis 48 og 24 % av det totale antallet levende og døde muslinger som ble funnet i 2014 og 2015. Muslingene i Utvikelva vokste sakte. I tillegg hadde de en unormal og kraftig stagnert tilvekst som ga en innoverbøyd skallkant («buttsnutemusling»). Lengdefordelingen viste at det ikke fantes muslinger mindre enn 50 mm. Muslingene varierte mellom 55 og 132 mm, med størst antall individer i lengdeintervallet 80-90 mm. Det er ingen tilvekst av unge muslinger, og bestanden må derfor karakteriseres som «kritisk truet». De voksne muslingene hadde nedsatt reproduksjon. Bare en femdel av de voksne muslingene som ble undersøkt i begynnelsen av august 2015 hadde muslinglarver i gjellene. Elvemuslingen i Utvikelva er avhengig av ørret som vertsart for musliglarvene. Men bare et fåtall av ørretungene var infisert i 2016 med 1-3 muslinglarver. I handlingsplanen for elvemusling i Norge er målet i et langsiktig perspektiv at elvemusling skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opp-rettholdes eller forbedres. For Utvikelva vil det bety at forholdene må forbedres slik at de voksne muslingene kan overleve og at rekrutteringen på sikt kan komme i gang igjen. Da dette kan ta lang tid, vil det i mellomtiden være nødvendig å styrke muslingbestanden i Utvikelva ved hjelp av utsetting av avkom produsert på oppdrettsanlegget for elvemusling. Men for at tilbakeføringen av unge muslinger fra oppdrett skal lykkes, må tiltak samtidig settes i verk for å bedre vannkvaliteten. I første rekke innebærer det en betydelig reduksjon i tilførslene av næringsstoff (fosfor og nitro-gen) og mengde finpartikulært materiale som tilføres vassdraget. En reduksjon av tilførslene av forurenset vann som tilføres vassdraget gjennom dreneringsrør, grøfter og mindre sideløp må prioriteres høyt. Samtidig må tilførselen av finpartikulært materiale, inkludert humusrikt vann, reduseres. Det er viktig å få kontroll på beitedyrenes belastning og skade på vannkvaliteten i øvre del. I tillegg må ørretbestanden styrkes i midtre og nedre del av Utvikelva. Dette kan primært skje ved flytting av fisk, men også habitatforbedrende tiltak for å øke tilbudet av gyte- og oppvekstarealer kan være aktuelt. Dette kan også bidra til å skape gode oppvekstområder for små muslinger. I tillegg må ørretbestanden styrkes i midtre og nedre del av Utvikelva. Dette kan primært skje ved flytting av fisk, men også habitatforbedrende tiltak for å øke tilbudet av gyte- og oppvekstarealer kan være aktuelt. Dette kan også bidra til å skape gode oppvekstområder for små muslinger. For å få til dette må det en holdningsendring til som i mye større grad ser konsekvensen av pågående aktivitet langs elvedalen og verdien av å ha et velfungerende elvemiljø. En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Utvikelva vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status.