| dc.description.abstract | Brainerd, S. M., Pedersen, H. C., Kålås, J. A., Rolandsen, C., Hoem, S. A., Storaas, T., og Kastdalen, L. 2005. Lokalforankret forvaltning og nasjonal overvåking av småvilt. En kunnskapsoppsummering med anbefalinger for framtidig satsing. NINA Rapport 38. 73 s. Lokal forvaltning av utmarksressurser og nasjonal overvåking av det biologiske mangfoldet er i dag viktige målsettinger for norsk naturforvaltning. Vi har lang tradisjon for taksering av småvilt i Norge, der årlige tellinger gjennomføres med forskjellige metoder til ulike årstider mange steder i landet. Disse tellingene blir vanligvis utført av jegere i nært samarbeid med rettighetshavere, ofte med tilskudd fra offentlig forvaltning. Denne til dels omfattende aktiviteten er p.d.d. ikke koordinert eller standardisert, og det finnes et stort potensial for videreutvikling av både metoder og gjennomføring. Dette kan danne et grunnlag for en bedre og bredere utnyttelse av innsamlede data til forvaltning og overvåking av småviltressursene på ulike nivåer. I denne rapporten presenterer vi en oversikt over kunnskap vedrørende takseringsmetoder, overvåkingsprogrammer og databaseløsninger med siktemål for å utvikle et nasjonalt system for forvaltning og overvåking av utvalgte småviltarter i Norge. I tillegg presenteres en gjennomgang av den nasjonale strategien for lokal forvaltning av vilt- og fiskeressursene med en oversikt over de forskjellige aktørers tiltenkte roller i forbindelse med småviltakseringer. Det anbefales standardiserte metoder til taksering av småviltarter basert på tilgjengelig kunnskap og praktiske erfaringer fra Norge og utlandet. For hønsefuglartene anbefales tellinger i august langs transkektlinjer etter den såkalte Distance-, eller avstandstakstmetoden. Denne metoden beregner tettheter basert på oppdagbarhetsfunksjoner som tar utgangspunkt i den vinkelrette avstanden fra observerte individer til transektlinjen. Metoden ansees som fullgod til telling av lirype (Lagopus lagopus) og også for fjellrype (L. mutus) under visse forhold. Forskningsresultater viser at metoden underestimerer tettheter av orrfugl (Tetrao tetrix) og storfugl (T. urogallus), slik at estimatene må justeres ved hjelp av korreksjonsfaktorer. For mindre pattedyr som inkluderer rødrev (Vulpes vulpes), mår (Martes martes), røyskatt (Mustela erminea) og hare (Lepus timidus) anbefaler vi indekstellinger av spor langs takseringslinjer på sporsnø vinterstid. Videre anbefaler vi at et EDB-basert system utvikles for datafangst på lokalt nivå, tilrettelegge disse dataene for bearbeiding på regionalt nivå og til overvåking og forskning på regionalt og nasjonalt nivå. Et slikt system bør ta utgangspunkt i eksisterende teknologi og databaseløsninger og være brukervennlig, ha funksjoner for automatisk kvalitetssikring av data og gi rask tilbakemelding til lokale forvaltere og rettighetshavere. Today, local management of natural resources and national monitoring of biodiversity are important national goals in Norwegian natural resource management. There is a long tradition for inventorying small game in Norway, with annual counts conducted with various methods at different times of the year many places in the country. Such counts are conducted by hunters or other volunteers in close cooperation with landowners, often with financial support from management authorities. However, this activity is at present not coordinated or standardized, and there is a great potential for developing systems and methodology which would allow for better and broader application of this large data set. A standardized system for small game inventory will greatly enhance the application of data collected through these efforts for management and monitoring of these resources at many scales. In this report we review existing census methodology, monitoring programs and data base solutions with a view to developing a national scheme for monitoring and management of small game resources in Norway. In addition, we present a synopsis of the national strate | nb_NO |
