Effekter av spredning av karpefisk på biologisk mangfold. En litteraturgjennomgang

Abstract

Sandlund, O.T., Pettersen, O. og Hesthagen, T. 2016. Effekter av spredning av karpefisk på biologisk mangfold. En litteraturgjennomgang. - NINA Kortrapport 35. 29 s. En gjennomgang av publisert kunnskap om seks karpefiskarter viser at økologisk rolle og funksjon varierer mye fra art til art. Dette fører til at den økologiske risikoen knyttet til spredning av disse artene til nye vannforekomster også varierer fra art til art. Basert på Artsdatabankens sys-tem (versjon 2012) for vurdering av økologisk risiko forbundet med spredning av arter, er det ørekyt og mort som har høy eller svært høy risiko. For ørekyt er dette spesielt knyttet til den negative effekten på rekrutteringa til samlevende aurebestander. For mort er det knyttet til artens evne til å utnytte de fleste næringskilder langs land og i de åpne vannmassene, og dens egen-skaper som effektiv planktonspiser som fører til nedbeiting av dyreplanktonet. Dette kan både gi større algemengder i innsjøen («top-down-kontroll») og føre til at andre fiskearter som lever av dyreplankton taper i konkurransen om mat. For sørv er økologisk risiko satt til høy, noe som henger sammen med artens evne til å utnytte de fleste næringskilder i strandsona. For karuss settes økologisk risiko til lav/høy. Arten kan ha betydelig effekt i vannforekomster der den lever alene, men er forholdsvis svak under konkurranse eller predasjon fra andre fiskearter. For suter settes økologisk risiko til lav, da arten trolig har liten økologisk effekt, men det har skjedd en viss spredning de senere år, slik at invasjonspotensialet, som vanligvis ville bli ansett som begrenset, eventuelt må settes til moderat. For karpe settes økologisk risiko til lav/høy, da denne arten trolig har omtrent samme økologiske effekt som karuss, men stiller strengere krav til vanntemperatur for gyting og næringsopptak. For alle artene, muligens med unntak av ørekyt og mort, er kunnskapene om de økologiske effektene av introduksjon så begrenset at det er umulig å gjennomføre sikre vurderinger av økologisk risiko.