Faglig grunnlag for handlingsplan for lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon

Abstract

Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2012. Faglig grunnlag for handlingsplan for lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon – NINA Rapport 844. 47 s. Dagsommerfuglen lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon (Bergsträsser, 1779) finnes på varme og gjerne sørvendte steder der berggrunnen er basisk og vertsplanten lakrismjelt forekommer rikelig. Typiske biotoper er gjerne de man finner i kantsamfunn som ved skog, langs veier, i skråninger, ved bergknauser og i eng. Sommerfuglen har sannsynligvis alltid vært nokså sjelden i Norge, men den har i løpet av de siste 10–20 årene forsvunnet fra flere lokaliteter. Arten er i Norge i dag kun kjent med en svært liten populasjon på rundt 10–20 reproduserende individer i indre Oslofjord. Arten ble rødlistet som kritisk truet (CR) i Norge både i 2006 og 2010. Arten ble fredet i Norge etter forskrift av 18. juni 2010. I Norden finnes arten kun på et begrenset område helt øst i Sverige og hos oss altså i indre Oslofjord. I Europa antar man at arten totalt sett har gått tilbake med 15–20 % frem til 1999. Av de 29 land i Europa hvor arten er påvist, har kun ni en antatt stabil populasjon. Både i Norge og Sverige har arten gått kraftig tilbake. Arten har imidlertid aldri vært vidt utbredt i disse to landene, og en tilbakegang i utbredelsesareal er derfor vanskeligere å dokumentere. Likevel kan vi si at den har hatt en kraftig tilbakegang i allerede fragmenterte og små, relikte populasjoner. Samtidig har vi sammen med Sverige naturlig nok et internasjonalt ansvar for underarten P. a. norvegica som utgjør hele populasjonen av lakrismjeltblåvinge i de to landene (norvegica finnes for øvrig også i Latvia). I Norge er arten, med unntak av et gammelt funn fra Oslo, kun påvist i Akershus fylke. Det dreier seg om de to kommunene Asker og Bærum. Det er funn av arten i perioden 1880–2011. I perioden 1950–2007 er arten funnet på totalt seks lokaliteter/øyer; Ostøya (Bærum), Borøya (Bærum), Kalvøya (Bærum), Lysaker (Bærum), Brønnøya (Asker) og Nesøya (Asker). I perioden 2009–2011 er det årlig kun registrert rundt 10 individer innenfor utbredelsesområdet. Det er lite sannsynlig at man vil finne arten på nye lokaliteter siden den er kravstor angående habitat og samtidig er stedtro, samt at mengden aktuelle habitater er kraftig redusert. Mange av dagens aktuelle lokaliteter er dessuten allerede i stor grad sporet opp og undersøkt. Siden lakrismjeltblåvinge finnes på arealer som er utsatt for et stort press, er de mest alvorlige, negative påvirkningsfaktorene først og fremst knyttet til planering/nedbygging og andre varige/ irreversible endringer av arealer. Samtidig er gjengroing med naturlige og fremmede arter, samt ugunstig skjøtsel, betydelige trusler mot arten. Det viktigste tiltaket for å sikre lakrismjeltblåvingens overlevelse i Norge er derfor å legge til rette for skjøtsel slik at ikke lokalitetene gror igjen, samt hindre intensivering av en del aktiviteter eller endret arealdisponering på lokaliteter hvor arten er registrert. Videre må man sikre potensielle habitater og øke kunnskapene om artens bestand/ økologi i Norge gjennom mer kartleggingsinnsats og forskning. Viktigst av alt er å sikre gode vilkår for sommerfuglens vertsplante, lakrismjelt. Dette faggrunnlagets hovedmål er å klargjøre status og tiltak som kan sikre langsiktig overlevelse av lakrismjeltblåvinge i Norge. Faggrunnlaget inngår i et utkast til handlinsgplan som blir endelig utarbeidet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og ferdigstilt av Direktoratet for naturforvaltning.