• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Faglig grunnlag for handlingsplan for lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon

Endrestøl, Anders; Bengtson, Roald
Research report
Thumbnail
Åpne
844.pdf (3.290Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2410126
Utgivelsesdato
2012
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • NINA Rapport/NINA Report [2043]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1835]
Originalversjon
Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2012. Faglig grunnlag for handlingsplan for lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon – NINA Rapport 844. 47 s.  
Sammendrag
Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2012. Faglig grunnlag for handlingsplan for lakrismjeltblåvinge

Plebejus argyrognomon – NINA Rapport 844. 47 s.

Dagsommerfuglen lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon (Bergsträsser, 1779) finnes

på varme og gjerne sørvendte steder der berggrunnen er basisk og vertsplanten lakrismjelt

forekommer rikelig. Typiske biotoper er gjerne de man finner i kantsamfunn som ved skog, langs

veier, i skråninger, ved bergknauser og i eng. Sommerfuglen har sannsynligvis alltid vært nokså

sjelden i Norge, men den har i løpet av de siste 10–20 årene forsvunnet fra flere lokaliteter.

Arten er i Norge i dag kun kjent med en svært liten populasjon på rundt 10–20 reproduserende

individer i indre Oslofjord. Arten ble rødlistet som kritisk truet (CR) i Norge både i 2006 og 2010.

Arten ble fredet i Norge etter forskrift av 18. juni 2010. I Norden finnes arten kun på et begrenset

område helt øst i Sverige og hos oss altså i indre Oslofjord.

I Europa antar man at arten totalt sett har gått tilbake med 15–20 % frem til 1999. Av de 29 land

i Europa hvor arten er påvist, har kun ni en antatt stabil populasjon. Både i Norge og Sverige

har arten gått kraftig tilbake. Arten har imidlertid aldri vært vidt utbredt i disse to landene, og en

tilbakegang i utbredelsesareal er derfor vanskeligere å dokumentere. Likevel kan vi si at den har

hatt en kraftig tilbakegang i allerede fragmenterte og små, relikte populasjoner. Samtidig har vi

sammen med Sverige naturlig nok et internasjonalt ansvar for underarten P. a. norvegica som

utgjør hele populasjonen av lakrismjeltblåvinge i de to landene (norvegica finnes for øvrig også

i Latvia).

I Norge er arten, med unntak av et gammelt funn fra Oslo, kun påvist i Akershus fylke. Det

dreier seg om de to kommunene Asker og Bærum. Det er funn av arten i perioden 1880–2011.

I perioden 1950–2007 er arten funnet på totalt seks lokaliteter/øyer; Ostøya (Bærum), Borøya

(Bærum), Kalvøya (Bærum), Lysaker (Bærum), Brønnøya (Asker) og Nesøya (Asker). I perioden

2009–2011 er det årlig kun registrert rundt 10 individer innenfor utbredelsesområdet. Det er lite

sannsynlig at man vil finne arten på nye lokaliteter siden den er kravstor angående habitat og

samtidig er stedtro, samt at mengden aktuelle habitater er kraftig redusert. Mange av dagens

aktuelle lokaliteter er dessuten allerede i stor grad sporet opp og undersøkt.

Siden lakrismjeltblåvinge finnes på arealer som er utsatt for et stort press, er de mest alvorlige,

negative påvirkningsfaktorene først og fremst knyttet til planering/nedbygging og andre varige/

irreversible endringer av arealer. Samtidig er gjengroing med naturlige og fremmede arter, samt

ugunstig skjøtsel, betydelige trusler mot arten. Det viktigste tiltaket for å sikre lakrismjeltblåvingens

overlevelse i Norge er derfor å legge til rette for skjøtsel slik at ikke lokalitetene gror igjen, samt

hindre intensivering av en del aktiviteter eller endret arealdisponering på lokaliteter hvor arten er

registrert. Videre må man sikre potensielle habitater og øke kunnskapene om artens bestand/

økologi i Norge gjennom mer kartleggingsinnsats og forskning. Viktigst av alt er å sikre gode

vilkår for sommerfuglens vertsplante, lakrismjelt.

Dette faggrunnlagets hovedmål er å klargjøre status og tiltak som kan sikre langsiktig overlevelse

av lakrismjeltblåvinge i Norge. Faggrunnlaget inngår i et utkast til handlinsgplan som blir endelig

utarbeidet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og ferdigstilt av Direktoratet for naturforvaltning.
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Serie
NINA Rapport;844

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit