Uttak av hjortevilt på Nyhamna. En dokumentasjon av hjort- og rådyruttaket 2013–2014

Abstract

Stokke, S. 2015. Uttak av hjortevilt på Nyhamna. En dokumentasjon av hjort- og rådyruttaket 2013–2014. - NINA Rapport 1111. 56 s. Denne rapporten omhandler en aksjon som ble iverksatt for å fjerne rådyr og hjort fra det innesperrede landanlegget på Nyhamna som mottar ubehandlet gass fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet. Anlegget, som ligger på øya Gossa, var fra begynnelsen i 2003 omgitt av et gjerde som var åpent mot sjøsiden. I 2012 ble imidlertid et nytt og kraftigere gjerde reist på utsiden av det eksisterende gjerdet. Men denne gangen ble også adgangen mot sjøsiden stengt. Dette medførte at minst 30 hjortevilt ble permanent innesperret på landanlegget. Derved oppsto en uholdbar situasjon i og med hjorteviltet formerte seg i friarealet innenfor gjerdet. For å unngå en dyrevelferdsmessig uheldig situasjon hvor dyr på grunn av ressursmangel på sikt ville avmagres og dø, var Shell nødt til å iverksette tiltak for å hindre en slik utvikling. Flere tilnærminger for å løse problemet ble vurdert, blant annet oppretting av eget jaktvald, permanent fjerning av alle dyrene og hjorteoppdrett. Oppretting av eget jaktvald lot seg ikke gjøre fordi det i Norge er et innarbeidet forvaltningsprinsipp at man ikke kan drive jakt, fangst eller fiske på dyr som holdes i fangenskap. Som en følge av dette ga Aukra viltnemd Shell to alternativer for håndtering av dyrene. Det var å felle alle dyrene innen 1, april 2014, eller starte hjorteviltoppdrett innenfor gjerdet. Etter nøye vurdering av alternativene bestemte Shell seg for å fjerne alle dyrene ved hjelp av skytevåpen. Prosessen benevnes heretter som "uttak", etter som den avviker fra bestemmelsene som gjelder for ordinær jakt. Dette krevde imidlertid en tillatelse fra det lokale mattilsynet på grunn av ovenfor nevnte forvaltningsprinsipp. Da tillatelsen forelå kunne Shell starte planleggingen av hjorteviltuttaket. Etter en del møtevirksomhet internt og eksternt med Aukra viltnemd kom man fram til en uttaksstrategi som man mente ville fungere. For å imøtekomme sikkerhetskravene på Nyhamna ble det lagt strenge sikkerhetsrutiner på uttaksprosessen. Det ble vedtatt at det skulle brukes én jeger for å få sikrest mulig kommunikasjon og kontroll. Jegeren måtte tilfredsstille alle krav som stilles til storviltjegere samt ha lang erfaring. Jaktriflen måtte ha lyddemper for å minske munningsflammen, som kan være en brannkilde. Det ble lagt ut 8 skyteplasser som definerte snevre områder hvorfra fellinger skulle skje innen sikre sektorer. I disse områdene er det gode kulefang med små muligheter for rikosjetter, samt at skytingen alltid ville være rettet bort ifra fabrikkområ- det. I tillegg ble det opprettet strenge rutiner med kontroll for innførsel av våpen og ammunisjon til fabrikkområdet. Det ble også forsøkt med utlegging av åte for å lokke dyra til skyteplassene. Før uttaket ble iverksatt ble det opprettet en avtale med Aukra ettersøksring om tilgang til ettersøkshund med fører. Hjorteviltuttaket startet 17. januar 2014 og ble avsluttet siste dag i mars 2014. Skutte dyr ble fraktet ut av anleggsområdet til et egnet sted for slakting. Slakta ble levert til Øre vilt for godkjenning av veterinær og partering. Under hele prosessen ble det samlet inn data som kunne anvendes til å evaluere kvaliteten på fellingene sett i et dyrevelferdsmessig perspektiv. I tillegg ble det innsamlet prøver av lever- og muskelvev for å se om konsentrasjonene av tungmetaller i dyra var innen normale grenser for hjortevilt. Mellom 17. januar og 17. mars ble det felt 22 rådyr og en hjortehind. Av de felte rådyra var det 12 geiter og 10 bukker. Rådyra var magre med gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungdyr og voksne på henholdsvis 6,3 kg, 8,6 kg og 9,6 kg. Hjortehinda derimot hadde normal slaktevekt på 57,8 kg. For å felle de 23 dyra ble det løst 24 skudd (dødskudd ikke medregnet). Ei rågeit fikk et oppfølgingsskudd etter et mindre bra plassert førsteskudd. Skuddholdene varierte mellom 12 og 70 meter med 46,4 meter som snittverdi. Ved skuddløsning sto alle dyra i ro i en gunstig sidestilling som medførte gjennomskyting av begge kroppshalvdeler. Hos alle dyra var en eller flere vitale blodrike organer (hjerte/lunger/store blodkar) gjennomtrengt. Slike treff gir stor forblødning med hurtig bevissthetstap og død. Dette gir en intuitiv forståelse av at fellingene har vært utført på en dyrevelferdsmessig god måte. For å få en tallfesting av kvaliteten på fellingene ble den nyutviklede skadeskytingsmodellen til Stokke mfl. (2012) anvendt. Skadeskytingsmodellen definerer forventede fluktstrekninger for gode treff sentralt i hjerte-lungeregionen i forhold til levendevekt for pattedyr. De oppmålte fluktstrekkningene til de felte dyra på Nyhamna er i god overensstemmelse med de predikerte strekningene som modellen foreslår. Det tilsier at fellingene på Nyhamna har vært utført på en dyrevelferdsmessig god og human måte. Konsentrasjonen av tungmetallene kadmium (Cd), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), bly (Pb), selen (Se) og sink (Zn) i leverprøver fra de felte dyrene på Nyhamna var som forventet og på linje med nivåer som er rapportert fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). I muskelvev fra de samme dyra var konsentrasjonsnivåene av kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), bly (Pb) og arsenikk (As) lave og tilsier ingen begrensning på inntak av kjøttet. Imidlertid er det stor variasjon mellom prøver og dessuten har grenseverdiene for hvor mye man bør innta av visse tungmetaller (som f.eks. Cd og Pb) stadig gått nedover. Man bør derfor være oppmerksom på nivåene av kadmium i lever og kvikksølv i kjøtt fra dyra på Nyhamna, spesielt med tanke på at kvikksølv er et restprodukt ved forbrenning av fossilt materiale. Med de strenge rammebetingelsene som foreligger for hjorteviltuttaket på Nyhamna er 23 felte dyr et godt resultat, selv om intensjonen om å ta ut alle dyra ikke er oppfylt. Men dyrebestanden ble mer enn halvert slik at mattilgangen for de gjenværende dyra ble aksepterbar. Reproduksjon etter uttaket, hvor flere rågeiter med tvillingkalver er observert, tyder på at de har hatt rimelig greie næringsforhold. Erfaringene fra det første uttaksforsøket er at fellingskvaliteten ikke kan forbedres, men effektiviteten (felte dyr per tidsenhet) kan forbedres. I evalueringsprosessen er det derfor foreslått noen endringer for å forbedre fellingseffektiviteten. De viktigste forslagene er at: 1) jegeren ikke lenger er bundet til skyteplassene for å felle dyr, 2) skuddholdsgrensen er økt til 100 meter og 3) enkle drev vil bli utprøvd. Uansett vil imidlertid ambisjonen om å ta ut alle dyra bli meget krevende, noe som også er erfart andre steder hvor tilsvarende aksjoner er prøvd under gunstigere betingelser.

Stokke, S. Culling of deer at Nyhamna, a documentation of the culling experience of roe and red deer 2013 – 2014. - NINA report 1111. 56 pp. This report deals with an operation aiming to remove roe- and red deer from the enclosed plant area at Nyhamna where untreated gas from Ormen Lange in the Norwegian Sea is refined. A/S Norske Shell owns the factory at Nyhamna. The plant is situated at the island Gossa and was initially from 2003 enclosed by a fence that was open towards the seaside. In 2012 a new and stronger fence was erected substituting the older one. However, this time the opening towards the seaside was closed as well, completely enclosing the plant- and additionally 1 km2 of open land inhabited by some roe- and red deer. It is assumed that at least 30 roe and red deer were holed up due to this fence. This created an untenable situation because population growth inside the fence would ultimately deplete resources, resulting in starvation, and death of animals. To avoid a critical animal welfare situation, Shell needed to implement some measures to mitigate this drastic scenario. Several approaches were considered as possible solutions to the problem, such as establishing a local hunting unit intended for yearly harvesting, permanent removal of animals and finally deer farming. However, in Norway it is a well-established management principle that one should not hunt, trap or fish in enclosed areas. Because of this, the local hunting authority gave Shell two options: either kill all the animals before April 2014 or start raising red deer inside the fence. Having considered these two alternatives, Shell decided to kill all the animals by using approved hunting rifles. I refer to this process as culling, since it is not a regular hunting process. Due to the general negative attitude to harvest animals in enclosures, the Norwegian Food Safety Authority had to approve the culling before implementation of the culling process. Internal discussions at Shell and with the local hunting authority conducted to an agreement on an initial culling strategy. Rigid safety rules regulated the culling process due to the very high levels of security at Nyhamna. To ensure safe communication and control, one rifleman does all culling. The rifleman is experienced and complies with all demands requested for big game hunting. It is mandatory that the rifle is equipped with a silencer to reduce nozzle flare and noise. The rifleman could only open fire at eight locations (firing places), regarded to be safe in relation to the plant concerning firing direction and ricocheting. Firing range was restricted to 50 meter to ensure secure culling without accidental wounding. Due to obvious safety reasons, one cannot carry weapon and ammunition into the enclosed area. The rifleman therefore needed to pass the security control to register and get his work allowance signed before entering the culling area. Before the culling process started, the rifleman made an appointment with an owner of an approved tracker dog. This is mandatory in Norway to elevate the possibility of retrieving wounded animals. The culling operation started 17 January 2014 and proceeded until the end of April 2014. "Øre vilt", an abattoir, approved the quality of the meat and processed it for consumption. Sampling of necessary data intended to enable an evaluation of the culling process sustained during the whole process. To ensure that the concentrations of heavy metals in animal tissue were within acceptable safety limits, we delivered samples of muscle- and liver tissue to the Norwegian university of science and technology (NTNU) for proper analyses. The amount of culled roe deer was 22 animals (12 females and 10 males). Whereas only one female red deer was culled. Flayed and disemboweled roe deer calves, yearlings and adults weighted 6.3, 8.6 and 9.6 kg respectively. These weights indicate skinny animals. The red deer female, on the other hand, weighted 57.8 kg, which is normal for red deer in the area. The rifleman fired 24 rounds to cull 23 animals. The excess round is due to a follow up shot after a bad first hit. Firing ranges varied between 12 and 70 meters with 46.4 as medium range. Upon firing, the bullet path was approximately perpendicular in relation to the longitudinal axis of the animals in the vertical plane, thus allowing sideways and complete penetration of the coelenteron. This assures bullet penetration of blood rich organs such as heart, lungs and/or large blood vessels. The result is devastating hemorrhage resulting in rapid comatose and death. Intuitively this suggests a culling process accomplished in a proper manner concerning animal welfare. However, to quantify the quality of the culling, I applied a new model approach by Stokke et al. (2012). The model defines expected flight distances for mammals (≥ fox) after penetration of both lungs in relation to body weight. Flight distance for an animal is (in our definition) the length of its track between two locations, where the first is the spot where the animal was when the first bullet hit it and the second is where the animal fell to the ground and could not move any further. The measured flight distances from Nyhamna complies well with those predicted from the model, thus supporting the intuitive interpretation that the culling conforms to accepted animal welfare principles. The concentrations of the heavy metals cadmium (Cd), copper (Cu), mercury (Hg), selenium (Se) and zinc (Zn) in liver tissue from the culled animals at Nyhamna were as expected and corresponding to comparative levels elsewhere in Norway. The levels of concentrations of cadmium (Cd), mercury (Hg), lead (Pb) and arsenic (As) in muscle tissue was low and suggests that there is no need to limit intake of meat from the culled animals. However, the variation among samples was rather large and the levels of Provisional Tolerable Weekly Intake (PTDI) has typically declined in recent years. One should thus be aware of concentration levels of cadmium in liver tissue and mercury in meat from animals at Nyhamna, especially because mercury is a residual product from combustion of fossil fuel. Overall, keeping the rigid safety precautions at Nyhamna in mind, one should be quite satisfied with a culling success of 23 animals for the present period, even though we did not manage to cull all the animals as intended. However, the reduction of the enclosed population exceeded 50%, ensuring that available resources for the remaining animals probably will be satisfactory until the next culling season. The take home message from the present culling experience is that the quality of the shooting of animals is as good as it can be whereas the culling rate can be improved. Thus, the evaluation team suggest the following changes: 1) culling is no longer restricted to the original 8 firing places but can commence in adjacent areas as long as firing direction is away from the factory and some secure bullet butt is present, 2) firing range is extended to 100 meter and 3) some drives will be allowed to increase firing opportunities. Anyway, the goal to cull all the animals is very ambitious and might be rather difficult. Something that seem to be the experience other places as well even under more favorable conditions.