• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Uttak av hjortevilt på Nyhamna. En dokumentasjon av hjort- og rådyruttaket 2013–2014

Stokke, Sigbjørn
Research report
Thumbnail
View/Open
1111.pdf (3.259Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2397758
Date
2015
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2461]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2494]
Original version
Stokke, S. 2015. Uttak av hjortevilt på Nyhamna. En dokumentasjon av hjort- og rådyruttaket 2013–2014. - NINA Rapport 1111. 56 s.  
Abstract
Stokke, S. 2015. Uttak av hjortevilt på Nyhamna. En dokumentasjon av hjort- og rådyruttaket

2013–2014. - NINA Rapport 1111. 56 s.

Denne rapporten omhandler en aksjon som ble iverksatt for å fjerne rådyr og hjort fra det innesperrede

landanlegget på Nyhamna som mottar ubehandlet gass fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet.

Anlegget, som ligger på øya Gossa, var fra begynnelsen i 2003 omgitt av et gjerde som

var åpent mot sjøsiden. I 2012 ble imidlertid et nytt og kraftigere gjerde reist på utsiden av det

eksisterende gjerdet. Men denne gangen ble også adgangen mot sjøsiden stengt. Dette medførte

at minst 30 hjortevilt ble permanent innesperret på landanlegget. Derved oppsto en uholdbar

situasjon i og med hjorteviltet formerte seg i friarealet innenfor gjerdet. For å unngå en dyrevelferdsmessig

uheldig situasjon hvor dyr på grunn av ressursmangel på sikt ville avmagres og

dø, var Shell nødt til å iverksette tiltak for å hindre en slik utvikling.

Flere tilnærminger for å løse problemet ble vurdert, blant annet oppretting av eget jaktvald, permanent

fjerning av alle dyrene og hjorteoppdrett. Oppretting av eget jaktvald lot seg ikke gjøre

fordi det i Norge er et innarbeidet forvaltningsprinsipp at man ikke kan drive jakt, fangst eller fiske

på dyr som holdes i fangenskap. Som en følge av dette ga Aukra viltnemd Shell to alternativer

for håndtering av dyrene. Det var å felle alle dyrene innen 1, april 2014, eller starte hjorteviltoppdrett

innenfor gjerdet. Etter nøye vurdering av alternativene bestemte Shell seg for å fjerne alle

dyrene ved hjelp av skytevåpen. Prosessen benevnes heretter som "uttak", etter som den avviker

fra bestemmelsene som gjelder for ordinær jakt. Dette krevde imidlertid en tillatelse fra det

lokale mattilsynet på grunn av ovenfor nevnte forvaltningsprinsipp. Da tillatelsen forelå kunne

Shell starte planleggingen av hjorteviltuttaket.

Etter en del møtevirksomhet internt og eksternt med Aukra viltnemd kom man fram til en uttaksstrategi

som man mente ville fungere. For å imøtekomme sikkerhetskravene på Nyhamna ble

det lagt strenge sikkerhetsrutiner på uttaksprosessen. Det ble vedtatt at det skulle brukes én

jeger for å få sikrest mulig kommunikasjon og kontroll. Jegeren måtte tilfredsstille alle krav som

stilles til storviltjegere samt ha lang erfaring. Jaktriflen måtte ha lyddemper for å minske munningsflammen,

som kan være en brannkilde. Det ble lagt ut 8 skyteplasser som definerte snevre

områder hvorfra fellinger skulle skje innen sikre sektorer. I disse områdene er det gode kulefang

med små muligheter for rikosjetter, samt at skytingen alltid ville være rettet bort ifra fabrikkområ-

det. I tillegg ble det opprettet strenge rutiner med kontroll for innførsel av våpen og ammunisjon

til fabrikkområdet. Det ble også forsøkt med utlegging av åte for å lokke dyra til skyteplassene.

Før uttaket ble iverksatt ble det opprettet en avtale med Aukra ettersøksring om tilgang til ettersøkshund

med fører. Hjorteviltuttaket startet 17. januar 2014 og ble avsluttet siste dag i mars

2014. Skutte dyr ble fraktet ut av anleggsområdet til et egnet sted for slakting. Slakta ble levert

til Øre vilt for godkjenning av veterinær og partering.

Under hele prosessen ble det samlet inn data som kunne anvendes til å evaluere kvaliteten på

fellingene sett i et dyrevelferdsmessig perspektiv. I tillegg ble det innsamlet prøver av lever- og

muskelvev for å se om konsentrasjonene av tungmetaller i dyra var innen normale grenser for

hjortevilt.

Mellom 17. januar og 17. mars ble det felt 22 rådyr og en hjortehind. Av de felte rådyra var det

12 geiter og 10 bukker. Rådyra var magre med gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungdyr og

voksne på henholdsvis 6,3 kg, 8,6 kg og 9,6 kg. Hjortehinda derimot hadde normal slaktevekt på

57,8 kg. For å felle de 23 dyra ble det løst 24 skudd (dødskudd ikke medregnet). Ei rågeit fikk et

oppfølgingsskudd etter et mindre bra plassert førsteskudd. Skuddholdene varierte mellom 12 og

70 meter med 46,4 meter som snittverdi. Ved skuddløsning sto alle dyra i ro i en gunstig sidestilling

som medførte gjennomskyting av begge kroppshalvdeler. Hos alle dyra var en eller flere

vitale blodrike organer (hjerte/lunger/store blodkar) gjennomtrengt. Slike treff gir stor forblødning

med hurtig bevissthetstap og død. Dette gir en intuitiv forståelse av at fellingene har vært utført på en dyrevelferdsmessig god måte. For å få en tallfesting av kvaliteten på fellingene ble den

nyutviklede skadeskytingsmodellen til Stokke mfl. (2012) anvendt. Skadeskytingsmodellen definerer

forventede fluktstrekninger for gode treff sentralt i hjerte-lungeregionen i forhold til levendevekt

for pattedyr. De oppmålte fluktstrekkningene til de felte dyra på Nyhamna er i god overensstemmelse

med de predikerte strekningene som modellen foreslår. Det tilsier at fellingene

på Nyhamna har vært utført på en dyrevelferdsmessig god og human måte.

Konsentrasjonen av tungmetallene kadmium (Cd), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), bly (Pb), selen

(Se) og sink (Zn) i leverprøver fra de felte dyrene på Nyhamna var som forventet og på linje med

nivåer som er rapportert fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). I muskelvev fra de

samme dyra var konsentrasjonsnivåene av kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), bly (Pb) og arsenikk

(As) lave og tilsier ingen begrensning på inntak av kjøttet. Imidlertid er det stor variasjon mellom

prøver og dessuten har grenseverdiene for hvor mye man bør innta av visse tungmetaller (som

f.eks. Cd og Pb) stadig gått nedover. Man bør derfor være oppmerksom på nivåene av kadmium

i lever og kvikksølv i kjøtt fra dyra på Nyhamna, spesielt med tanke på at kvikksølv er et restprodukt

ved forbrenning av fossilt materiale.

Med de strenge rammebetingelsene som foreligger for hjorteviltuttaket på Nyhamna er 23 felte

dyr et godt resultat, selv om intensjonen om å ta ut alle dyra ikke er oppfylt. Men dyrebestanden

ble mer enn halvert slik at mattilgangen for de gjenværende dyra ble aksepterbar. Reproduksjon

etter uttaket, hvor flere rågeiter med tvillingkalver er observert, tyder på at de har hatt rimelig

greie næringsforhold. Erfaringene fra det første uttaksforsøket er at fellingskvaliteten ikke kan

forbedres, men effektiviteten (felte dyr per tidsenhet) kan forbedres. I evalueringsprosessen er

det derfor foreslått noen endringer for å forbedre fellingseffektiviteten. De viktigste forslagene er

at: 1) jegeren ikke lenger er bundet til skyteplassene for å felle dyr, 2) skuddholdsgrensen er økt

til 100 meter og 3) enkle drev vil bli utprøvd. Uansett vil imidlertid ambisjonen om å ta ut alle dyra

bli meget krevende, noe som også er erfart andre steder hvor tilsvarende aksjoner er prøvd

under gunstigere betingelser.
 
Stokke, S. Culling of deer at Nyhamna, a documentation of the culling experience of roe and

red deer 2013 – 2014. - NINA report 1111. 56 pp.

This report deals with an operation aiming to remove roe- and red deer from the enclosed plant

area at Nyhamna where untreated gas from Ormen Lange in the Norwegian Sea is refined. A/S

Norske Shell owns the factory at Nyhamna. The plant is situated at the island Gossa and was

initially from 2003 enclosed by a fence that was open towards the seaside. In 2012 a new and

stronger fence was erected substituting the older one. However, this time the opening towards

the seaside was closed as well, completely enclosing the plant- and additionally 1 km2 of open

land inhabited by some roe- and red deer. It is assumed that at least 30 roe and red deer were

holed up due to this fence. This created an untenable situation because population growth inside

the fence would ultimately deplete resources, resulting in starvation, and death of animals. To

avoid a critical animal welfare situation, Shell needed to implement some measures to mitigate

this drastic scenario.

Several approaches were considered as possible solutions to the problem, such as establishing

a local hunting unit intended for yearly harvesting, permanent removal of animals and finally deer

farming. However, in Norway it is a well-established management principle that one should not

hunt, trap or fish in enclosed areas. Because of this, the local hunting authority gave Shell two

options: either kill all the animals before April 2014 or start raising red deer inside the fence.

Having considered these two alternatives, Shell decided to kill all the animals by using approved

hunting rifles. I refer to this process as culling, since it is not a regular hunting process. Due to

the general negative attitude to harvest animals in enclosures, the Norwegian Food Safety Authority

had to approve the culling before implementation of the culling process.

Internal discussions at Shell and with the local hunting authority conducted to an agreement on

an initial culling strategy. Rigid safety rules regulated the culling process due to the very high

levels of security at Nyhamna. To ensure safe communication and control, one rifleman does all

culling. The rifleman is experienced and complies with all demands requested for big game hunting.

It is mandatory that the rifle is equipped with a silencer to reduce nozzle flare and noise. The

rifleman could only open fire at eight locations (firing places), regarded to be safe in relation to

the plant concerning firing direction and ricocheting. Firing range was restricted to 50 meter to

ensure secure culling without accidental wounding.

Due to obvious safety reasons, one cannot carry weapon and ammunition into the enclosed

area. The rifleman therefore needed to pass the security control to register and get his work

allowance signed before entering the culling area. Before the culling process started, the rifleman

made an appointment with an owner of an approved tracker dog. This is mandatory in Norway

to elevate the possibility of retrieving wounded animals. The culling operation started 17 January

2014 and proceeded until the end of April 2014. "Øre vilt", an abattoir, approved the quality of

the meat and processed it for consumption.

Sampling of necessary data intended to enable an evaluation of the culling process sustained

during the whole process. To ensure that the concentrations of heavy metals in animal tissue

were within acceptable safety limits, we delivered samples of muscle- and liver tissue to the

Norwegian university of science and technology (NTNU) for proper analyses. The amount of

culled roe deer was 22 animals (12 females and 10 males). Whereas only one female red deer

was culled. Flayed and disemboweled roe deer calves, yearlings and adults weighted 6.3, 8.6

and 9.6 kg respectively. These weights indicate skinny animals. The red deer female, on the

other hand, weighted 57.8 kg, which is normal for red deer in the area. The rifleman fired 24

rounds to cull 23 animals. The excess round is due to a follow up shot after a bad first hit. Firing

ranges varied between 12 and 70 meters with 46.4 as medium range. Upon firing, the bullet path was approximately perpendicular in relation to the longitudinal axis of

the animals in the vertical plane, thus allowing sideways and complete penetration of the coelenteron.

This assures bullet penetration of blood rich organs such as heart, lungs and/or large

blood vessels. The result is devastating hemorrhage resulting in rapid comatose and death. Intuitively

this suggests a culling process accomplished in a proper manner concerning animal

welfare. However, to quantify the quality of the culling, I applied a new model approach by Stokke

et al. (2012). The model defines expected flight distances for mammals (≥ fox) after penetration

of both lungs in relation to body weight. Flight distance for an animal is (in our definition) the

length of its track between two locations, where the first is the spot where the animal was when

the first bullet hit it and the second is where the animal fell to the ground and could not move any

further. The measured flight distances from Nyhamna complies well with those predicted from

the model, thus supporting the intuitive interpretation that the culling conforms to accepted animal

welfare principles.

The concentrations of the heavy metals cadmium (Cd), copper (Cu), mercury (Hg), selenium

(Se) and zinc (Zn) in liver tissue from the culled animals at Nyhamna were as expected and

corresponding to comparative levels elsewhere in Norway. The levels of concentrations of cadmium

(Cd), mercury (Hg), lead (Pb) and arsenic (As) in muscle tissue was low and suggests that

there is no need to limit intake of meat from the culled animals. However, the variation among

samples was rather large and the levels of Provisional Tolerable Weekly Intake (PTDI) has typically

declined in recent years. One should thus be aware of concentration levels of cadmium in

liver tissue and mercury in meat from animals at Nyhamna, especially because mercury is a

residual product from combustion of fossil fuel.

Overall, keeping the rigid safety precautions at Nyhamna in mind, one should be quite satisfied

with a culling success of 23 animals for the present period, even though we did not manage to

cull all the animals as intended. However, the reduction of the enclosed population exceeded

50%, ensuring that available resources for the remaining animals probably will be satisfactory

until the next culling season. The take home message from the present culling experience is that

the quality of the shooting of animals is as good as it can be whereas the culling rate can be

improved. Thus, the evaluation team suggest the following changes: 1) culling is no longer restricted

to the original 8 firing places but can commence in adjacent areas as long as firing direction

is away from the factory and some secure bullet butt is present, 2) firing range is extended

to 100 meter and 3) some drives will be allowed to increase firing opportunities. Anyway, the

goal to cull all the animals is very ambitious and might be rather difficult. Something that seem

to be the experience other places as well even under more favorable conditions.
 
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;1111

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit