Status og overvåking av krepsebestanden i Steinsfjorden i Buskerud 1979-2014.

Abstract

Johnsen, S.I., Skurdal, J. & Garnås, E. 2014. Status og overvåking av krepsebestanden i Steinsfjorden i Buskerud 1979-2014 - NINA Rapport 1048. 23 s. + vedlegg. Lange tidsserier er viktig for å kunne vurdere langsiktige endringer i naturen. Nytten av disse er f.eks. vist ved langsomme og storskala økosystempåvirkninger fra overgjødsling, forsuring og klimaendringer. Lange tidsserier kan også være av uvurderlig betydning for å fastslå effekter av fiske, fangst og ulike forvaltningsregimer. Steinsfjorden er en av landets viktigste krepselokaliteter. Det har vært gjennomført et standardisert overvåkningsprogram for ferskvannskreps i Steinsfjorden siden 1979. Programmet ble startet for å gi råd til forvaltningen om krepseregler. Undersøkelsen består av prøvefiske før og etter sesongen, registrering av antall teiner og innhenting av statistikk blant fiskerne. Overvåkingen gir kunnskap om bestandssvingninger og bestandsreguleringer hos kreps. Videre gir dataene informasjon om utviklingen av krepsebestanden i forhold til beskatning og fiskeregler. Dette gir grunnlag for den praktiske forvaltning av krepsebestanden.

I overvåkningsperioden har det skjedd store endringer når det gjelder fangstreguleringer, klima og invasjon av nye arter som vasspest og mort. Total fangstinnsats i løpet av fiskesesongen i Steinsfjorden fra 1979-2014 har variert fra 27 629 de siste årene til 182 101 teinenetter på midten av 1980-tallet. Årlig avkastning har variert fra 847 – 6.773 kg. Dette utgjør 0,6-4,9 kg/ha. I perioden 2004 -2014 har fangsten vært ca. 850 – 1500 kilo, eller 33 % av fangsten på 1980-tallet. Prøvefisket før og etter sesongen viser at krepsefisket er svært effektivt. Det meste av krepsen over minstemålet blir fanget. Årsaken til nedgangen i fangst er sammensatt. I tillegg til redusert beskatning er trolig utbredelsen av vasspest, som har gjort store områder uproduktive, en viktig årsak til nedgangen i krepsefisket. Også predasjon fra abbor på kreps kan ha en viss betydning for rekrutteringen. Det er imidlertid en signifikant økning i CPUE for fiskere i årene etter 1986, noe som tyder på at bestanden har økt noe i denne perioden. De adaptive fangstreguleringene har bidratt til et mer bærekraftig fiske etter kreps. Krepsereglene har endret seg seks ganger siden 1979. Den viktigste endringen er at fangstsesongen er redusert fra 147 til 7 dager. I tillegg ble maskeviddene i teinene økt fra 17,5 til 21 mm i 1983 og videre til 23 mm i 2012. Minstemålet på 9,5 cm har vært uforandret. På grunn av farene for smitte av krepsepest er det også innført krav om registrering av alle krepsefiskere. Dagens regler synes å være hensiktsmessige for å beskytte krepsebestanden, samt sikre varig avkastning av kreps i Steinsfjorden. Bestemmelsen om fangstsesongens varighet er den viktigste reguleringen. Denne er lett å håndheve og kontrollere. Øvrige viktige reguleringer er minstemål på 95 mm total lengde, fangstsesong på 7 dager og maskevidde på 23 mm i teinene.