Bidrag til landskapsplan for Oslo kommunes skoger i Østmarka og Nordmarka

Abstract

Sverdrup-Thygeson, A., Erikstad, L., & Stabbetorp, O.E. 2009. Bidrag til landskapsplan for Oslo kommunes skoger i Østmarka og Nordmarka - NINA Rapport 484. 35 s. Dette prosjektet er utført på oppdrag for Oslo kommune, Friluftsetaten, og er ment å være en del av det økologiske grunnlaget for å utvikle en landskapsplan for skogene i Oslo kommunes eie. Vi har laget terrengmodeller for Østmarka og Nordmarka basert på høyoppløselige høydedata som er brukt i ulike skalaer. Modellene viser fordelingen mellom ulike arealklasser som konvekse områder, flate områder, våte områder og kløfter. Disse er oversatt til brannklasser. Forholdet mellom disse brannklassene og kjent branndynamikk er drøftet. Fordi denne sammenhengen synes svak i Nordmarka, er klassene her justert og oversatt til naturdynamisk nøytrale enheter. Branndynamikk-kartet over Østmarka synes rimelig i forhold til eksisterende naturtyper. Det er ut fra tilgjengelige datasett ikke klart om hypotesen som ligger til grunn for brannkartene er holdbar. Kartene bør synfares i felt og gås etter av lokalkjente skogkyndige for å få en indikasjon på om de strukturer som kartet viser synes rimelige eller ikke. Det er ikke uten videre enkelt å se klare sammenhenger mellom terrengmodellen / brannklassene og øvrige datasett som DMK, skoglige data eller miljødata. En viktig mulig årsak til dette er at hogst kan ha påvirket både treslagssammensetning, skogstruktur / alder, romlig struktur /arrondering og artsinnhold i en annen retning enn det som ville vært tilfellet ved naturlig dynamikk. Det er derfor ikke å forvente at dagens mønstre i skogen gjenspeiler terrengklassene spesielt godt. I et sterkt menneskepåvirket område som Nordmarka er det viktig at de biologisk verdifulle områdene som finnes på eiendommen i dag, forsterkes og utvides. En konsentrasjon av miljøtiltak der man mener de gir mest nytte, fremfor mer generelle tiltak, kan forsvares ut fra landskapsøkologisk teori og er også trenden i mange nye forvaltningsplaner. Landskapsbildet på en mer overordnet skala er imidlertid også viktig, og det er derfor rimelig å opprettholde en arealdekkende modell som grunnlag for arbeidet med en landskapsplan.