• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Bidrag til landskapsplan for Oslo kommunes skoger i Østmarka og Nordmarka

Sverdrup-Thygeson, Anne; Erikstad, Lars; Stabbetorp, Odd Egil
Research report
Thumbnail
View/Open
484.pdf (2.163Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2395858
Date
2009
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1818]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1723]
Original version
Sverdrup-Thygeson, A., Erikstad, L., & Stabbetorp, O.E. 2009. Bidrag til landskapsplan for Oslo kommunes skoger i Østmarka og Nordmarka - NINA Rapport 484. 35 s.  
Abstract
Sverdrup-Thygeson, A., Erikstad, L., & Stabbetorp, O.E. 2009. Bidrag til landskapsplan for Oslo kommunes skoger i Østmarka og Nordmarka - NINA Rapport 484. 35 s. Dette prosjektet er utført på oppdrag for Oslo kommune, Friluftsetaten, og er ment å være en

del av det økologiske grunnlaget for å utvikle en landskapsplan for skogene i Oslo kommunes

eie. Vi har laget terrengmodeller for Østmarka og Nordmarka basert på høyoppløselige

høydedata som er brukt i ulike skalaer. Modellene viser fordelingen mellom ulike arealklasser

som konvekse områder, flate områder, våte områder og kløfter. Disse er oversatt til brannklasser.

Forholdet mellom disse brannklassene og kjent branndynamikk er drøftet. Fordi denne

sammenhengen synes svak i Nordmarka, er klassene her justert og oversatt til naturdynamisk

nøytrale enheter. Branndynamikk-kartet over Østmarka synes rimelig i forhold til eksisterende

naturtyper.

Det er ut fra tilgjengelige datasett ikke klart om hypotesen som ligger til grunn for brannkartene

er holdbar. Kartene bør synfares i felt og gås etter av lokalkjente skogkyndige for å få en indikasjon

på om de strukturer som kartet viser synes rimelige eller ikke.

Det er ikke uten videre enkelt å se klare sammenhenger mellom terrengmodellen / brannklassene

og øvrige datasett som DMK, skoglige data eller miljødata. En viktig mulig årsak til dette

er at hogst kan ha påvirket både treslagssammensetning, skogstruktur / alder, romlig struktur

/arrondering og artsinnhold i en annen retning enn det som ville vært tilfellet ved naturlig dynamikk.

Det er derfor ikke å forvente at dagens mønstre i skogen gjenspeiler terrengklassene

spesielt godt.

I et sterkt menneskepåvirket område som Nordmarka er det viktig at de biologisk verdifulle områdene

som finnes på eiendommen i dag, forsterkes og utvides. En konsentrasjon av miljøtiltak

der man mener de gir mest nytte, fremfor mer generelle tiltak, kan forsvares ut fra landskapsøkologisk

teori og er også trenden i mange nye forvaltningsplaner. Landskapsbildet på en mer

overordnet skala er imidlertid også viktig, og det er derfor rimelig å opprettholde en arealdekkende

modell som grunnlag for arbeidet med en landskapsplan.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;484

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit