Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger. Årsrapport 2013

Abstract

Ugedal,O., Bongard, T., Bremset, G., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2014. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger. Årsrapport 2013. - NINA Rapport 1095. 28 s. Etter oppdrag fra Statkraft Energi AS har Norsk institutt for naturforskning (NINA) foretatt ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger i 2013 etter om lag samme opplegg som i perioden 2003-2012. Bestandene av laks og sjøaure i Daleelva er negativt påvirket av forsuring, vassdragsregulering, beskatning, ekstremflommer, flomsikringsarbeider og andre fysiske inngrep i vassdraget. I tillegg kommer bestandsreduserende faktorer utenfor vassdraget, som lusepåslag på utvandrende smolt og ugunstige temperatur- og næringsforhold i havet. Det sammensatte trusselbildet gjør det vanskelig å isolere påvirkninger fra enkeltfaktorer. Bunndyrundersøkelsene viser at økosystemet i elva er sterkt påvirket av regulering og for-suring, og består av en svært fattig fauna. I kombinasjon med kanaliseringer blir virkningene av utspylingsflommer forsterket. Det er trolig forsuring, lite tilført organisk materiale, lite be-groing, kraftregulering og flomutspylinger som er de fem viktigste årsakene til lav diversitet, lav bioproduksjon, fattig artsmangfold og lave forekomster av hver art. I slike elver vil fiskens ernæring bestå av større andeler terrestriske insekter, særlig fra beitemark i nærheten. Det er mulig at den lave bunndyrproduksjonen i Daleelva er en begrensende faktor for produk-sjonen av ungfisk. I 2013 ble det funnet årsyngel av laks på 10 av 14 undersøkte stasjoner i hovedstrengen av Daleelva, mens det ble funnet årsyngel av aure på bare 6 av stasjonene. Laksyngel ble funnet i vesentlig høyere tettheter i 2013 enn i tidligere år, mens tetthetene av aureyngel var svært lav. I 2013 ble det funnet ville eldre laksunger på 12 av 14 undersøkte stasjoner i hovedelva. Tettheten av eldre laksunger var gjennomgående vesentlig høyere enn av eldre aureunger i de nedre deler av elva. Undersøkelsesprogrammet i Daleelva har vist store variasjoner i årsklassestyrke i ungfisk-samfunnene. I 2012 var årsklassen som ble klekt i 2010 dominerende i ungfiskbestanden av både laks og aure (som toåringer), og i 2013 var det fremdeles en god del igjen av denne årsklassen i form av treåringer av begge artene. Årsklassen av laks som ble klekt i 2011 synes å være av de svakeste på mange år. Årsklassen fra 2012 ser så langt ut til å være en god del sterkere enn den fra 2011, mens årsklassen klekt i 2013 er den som i løpet av undersøkelsesperioden har gitt klart høyest gjennomsnittlig tetthet av lakseyngel. Årsklas-sene av aure som ble klekt i 2012 og 2013 synes å være av de svakeste på mange år i Daleelva. Analyser av aluminiumsinnhold på gjellevevet til presmolt av laks viste høye verdier våren 2014, og innholdet i enkeltfisk varierte fra 61 til 470 μg/g tørrvekt, med et gjennomsnitt på 165 μg/g tørrvekt. Aluminiumsinnholdet våren 2014 var på midlere nivå sammenlignet med de andre seks årene dette er undersøkt. I alle år har aluminiumsnivåene vært så høye at det må forventes redusert sjøoverlevelse til laksesmolt. I 2013 ble det totalt fanget 207 laks med en samlet vekt på 895 kg under sportsfisket i Da-leelva, mens fangsten av sjøaure var 32 kg. Alle de 30 fangete sjøaurene ble satt ut igjen, mens 22 laks ble gjenutsatt (11 %). Laksefangstene i Daleelva fordelte seg i 33 % smålaks, 54 % mellomlaks og 13 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 4,3 kg, mens gjennom-snittsvekta for sjøaure var 1,0 kg. Utviklingen i fangst av laks i Daleelva de siste årene sam-svarer med utviklingen i andre vassdrag i Vest-Norge med økte fangster av mellomlaks og storlaks de tre siste årene.