• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hølaløkka – oppfatninger og opplevelser i et rehabilitert naturområde

Marthinsen, Kirsten; Museth, Jon; Krange, Olve
Research report
Thumbnail
View/Open
423.pdf (1.317Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2394477
Date
2009
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1818]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1723]
Original version
Marthinsen, K., Museth, J. & Krange, O. 2008. Hølaløkka – oppfatninger og opplevelser i et rehabilitert naturområde - NINA Rapport 423. 56 s.  
Abstract
Marthinsen, K., Museth, J. & Krange, O. 2008. Hølaløkka – oppfatninger og opplevelser i et rehabilitert naturområde - NINA Rapport 423. 56 s. Restaurering og rehabilitering av naturområder er et stadig mer hyppig brukt virkemiddel i naturforvaltningen.

Slike prosjekter kan føre til landskap som er nye og ukjente, og som kan være

vanskelige for befolkningen å tolke og vurdere. Et rehabiliteringsprosjekt ble satt i gang da en

tidligere rørlagt strekning av Alnaelva ble åpnet på Hølaløkka på Grorud i Oslo i 2004. Det ble

laget et anlegg med elv, bekk og våtmarksområde. Kommunens mål med prosjektet var å bedre

vannmiljøet, reetablere biologisk mangfold og skape en møteplass. Målet med rapporten har

vært å finne ut hvordan folk vurderte landskapet på Hølaløkka og hva de opplevde der. Vi ønsket

også å se på hva de hadde oppfattet var hensikten med prosjektet, og om de så på stedet

som natur. Metodene som ble benyttet var observasjoner og intervjuer. Det er også gjort en

gjennomgang av litteraturen på området.

De fleste trodde kommunens hovedmål hadde vært å lage et friområde for folk. Få nevnte biologisk

mangfold eller vannkvalitet. Kommunens målsetting med anlegget, og den målsettingen

brukerne oppfattet og ønsket, var altså lite sammenfallende. Det er ikke nødvendigvis et problem,

men det påvirket hvordan folk oppfattet området. Anlegget ble sett på både som natur og

kultur og ble satt pris på av brukerne. Mange brukte antakelig Hølaløkka som gjennomgangsvei,

men enkelte dager stoppet nesten halvparten. En stor andel av stoppene var relatert til

vann. Vannet viste seg å være et særlig viktig aspekt ved Hølaløkka, både med hensyn til aktivitet

og opplevelsen av stedet. Samtidig virket folk forvirret over hva dette var. Stedets blanding

av elementer fra design, kultur og natur, samt en løsrevet plassering, kan bidra til å gjøre stedet

utydelig. Mange mente området kunne være natur, ”litt natur”, eller at det bestod av naturelementer.

Imidlertid ville ikke de som syntes anlegget var natur, nødvendigvis få naturopplevelser

der. Hovedinnvendingene var at anlegget var for lite og at de ikke fikk følelsen av å

komme bort.

Det er mulig at bedre informasjon til befolkningen vil minske forvirringen rundt anlegget. Hvis

det blir en del av en grønn korridor langs Alna, vil det også framstå mer helhetlig. Det er mulig

å kombinere mange mål i ett prosjekt, slik det er gjort her, men det krever at området får et

helhetlig utseende. Måten det gis informasjon på, og innholdet i informasjonen er også viktig.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;423

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit