Fisketrapp i Rafossen i Kvina. Vurdering av mulige biologiske effekter oppstrøms trappa

Abstract

Gjemlestad, L.J. & Forseth, T. 2009. Fisketrapp i Rafossen i Kvina. Vurdering av mulige biologiske effekter oppstrøms trappa. - NINA Rapport 466. 24 s. Til tross for regulering og forsuring tas det nå betydelige fangster i Kvina, spesielt av laks. En fungerende fisketrapp, sammen med habitattiltak på dagens lakseførende strekning vil langt på vei kunne kompensere for den tapte smoltproduksjon på 20 000 laksesmolt per år etter reguleringen, og vil styrke den reetablerte laksebestanden i Kvina. Det er bare den 6 km lange strekningen mellom Rafossen og Nyland som i dag har tilstrekkelig vannkvalitet, og denne vil kunne gi en produksjon i størrelsesorden 11 000-21 000 smolt. Arealene ovenfor Nyland vil kunne gi en årsproduksjon på om lag 10 000 smolt om vannkvaliteten og vandringsveier sikres. Muligheten for at laks og sjøaure vil kunne dra med seg ulike sykdommer/parasitter ovenfor Rafossen ved bygging av fiskepassasje er til stede. Sannsynligheten for at aurebestanden her vil påvirkes ansees likevel som liten. Ved eventuell smitte av Gyrodactylus salaris kan parasitten fjernes fra områdene oppstrøms Rafossen ved stenging av trappa og brakklegging i 6-10 år. Det må forventes at laks blir en konkurrent til auren ovenfor Rafossen. Laksungene vil kunne fortrenge aureungene og dominere i strykstrekningene, som utgjør store deler av elva mellom Rafossen og Sagja. Auren vil trolig ha et konkurransefortrinn og vil fortsatt kunne dominere i terskelbassengene, som utgjør det meste av elva mellom Sagja og Kvitingen. Det er vanskelig å vurdere konsekvensene for andre ferskvannsorganismene ved bygging av fisketrapp. Det er alltid en risiko for at det kan oppstå uforutsette negative effekter på det biologiske mangfoldet ved flytting av arter, men vi har ikke identifisert spesielt verdifulle biologisk ressurser i elvestrekningene oppstrøms Rafossen som har vært sterkt forsuringspåvirket i lang tid. Fisketrappa må eventuelt utformes slik at den hindrer spreding av ørekyt som finnes i nedre deler av vassdraget. Storstilte fiskeutsettinger i Kvina, fra flere bestander, har ført til at aurebestanden i elvas hovedløp ovenfor Rafossen nå trolig har en blandet genetisk basis. Det er derfor lite sannsynlig at innblanding fra den nedre bestanden vil føre til at en opprinnelig genetisk unik bestand blir påvirket. Det største produksjonspotensialet ligger nedenfor terskelen ved Sagja. Man vil måtte kalke lange strekninger som ikke er egnet for lakseproduksjon for å utnytte det forholdsvis begrensede produksjonspotensialet mellom Sagja og Kvitingen. Potensialet for aurefiske er nok størst i terskelbassengene, og eventuelle konflikter mellom innlandsaure- og laksefiske vil kunne bli størst her. Man bør derfor vurdere om laksen bør stoppes i terskelen ved Sagja