| dc.description.abstract | Solberg, E. J. & Rolandsen, C. M. 2016. Bestandsutvikling og avskytning av elg i Malvik kommune. Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2013-2014. – NINA Kortrapport 18. 26 s.
Omleggingen til lokalbasert viltforvaltning innbefatter at mye av ansvaret for den praktiske hjortevilt-forvaltningen nå er overført til jaktrettshaverne under forutsetning av at disse har en kommunalt god-kjent bestandsplan. Som et ledd i denne prosessen er det meningen at valdet etter planperiodens slutt gjennomfører en evaluering av måloppnåelsen i planperioden. I denne rapporten har vi evaluert elgbestanden og forvaltningen av denne innenfor de valdene i Malvik kommune med bestandsplan: Malvik grunneierlag – Malvik statsallmenning (MgMs) og Meraker Brug AS (MB).
Elgbestanden i Malvik er i rimelig god kondisjon. Slaktevektene er noe lavere enn i nabokommunene Stjørdal og Trondheim, mens rekrutteringsratene befinner seg et sted imellom. De relativt høye tvil-lingratene er typisk for elgbestandene i Trøndelag og medfører at bestandene her er jevnt over mer produktive enn bestandene lenger sør i Norge. Til tross for relativt god kondisjon fant vi at både rekrutteringsratene og slaktevektene for kalv og åringsdyr i Malvik har sunket de siste 10-15 årene. Dette kan være en indikasjon på at bestandstettheten nå er for høy til at alle dyrene kan vokse seg så store som de har potensiale til.
Forvaltningsmålene til Malvik kommune ble for det meste nådd i planperioden 2013-2014, men ikke alle. Det siste skyldes at noen av målene var relativt ambisiøse, og i tillegg er enkelte mål bare delvis under forvaltningens kontroll. I siste planperioden (2013-2014) var det et mål å redusere bestanden til et nivå der 0,5 eller færre elg ble sett pr. jegerdag og samtidig redusere kjønnsraten til rundt 2 kyr sett pr. okse. Målene ble stort sett nådd for bestandstettheten, men i liten grad for kjønnsraten (3 kyr sett pr. okse). Årsaken var at jakttrykket ble for lavt og i for liten grad rettet mot hunndyr. For å få bestanden under forvaltningsmålet bør jakttrykket i en overgangsperiode økes og/eller kjønnsraten i bestanden må dreies mot flere okser.
Foruten de primære forvaltningsmålene hadde Malvik kommune en rekke sekundære forvaltningsmål med hensyn til fallvilt, slaktevekter og rekrutteringsrater. I planperioden utgjorde antallet registrerte fallvilt av elg ca. 5,1 % av jaktuttaket, som er på linje med forvaltningsmålet (5 %). Tilsvarende var rekrutteringsratene stort sett i samsvar med forvaltningsmålene, mens slaktevektene jevnt over var lavere enn målsetningen. Både fallvilt, rekrutteringsrater og slaktevekter kan imidlertid variere uav-hengig av de tiltakene som blir iverksatt av forvaltningen, og det er derfor lite hensiktsmessig å ha sterke forventinger til slike sekundære forvaltningsmål på kort sikt
For neste periode anbefaler vi at bestanden reduseres noe fra dagens nivå. Bestandsreduksjon vil redusere sannsynligheten for at slaktevekter og rekrutteringsrater synker ytterligere, men samtidig vil det på sikt bli færre elg å høste. Stor nedgang i jaktuttaket kan skape misnøye blant jegerne og i tillegg kan det være vanskelig å tilpasse jaktinnsatsen og jakttrykket til den lavere bestanden. Som en mellomløsning foreslår vi derfor at Malvik først fokuserer på å redusere bestanden, for deretter å bedre kjønnsraten ved å dreie avskytningen mer over på ku. Det er imidlertid viktig at kjønnsraten ikke forverres ytterligere, noe som er fort gjort i en nedskytingsfase. En stabilisering av bestanden under 0,5 elg sett pr. jegerdag vil sannsynligvis kreve et jaktuttak i 2016 på samme nivå eller noe høyere som i 2015, gitt den samme strukturen i avskytningen. Hvorvidt uttaket er tilstrekkelig må evalueres i etterkant av hver jaktsesong. | nb_NO |