Bestandsovervåking av ulv vinteren 2015-2016
Abstract
Mål og metoder:
Ulvestammen i Sverige og Norge er en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Årlige registreringer gjennomføres vinterstid i begge land. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har utarbeidet nye felles skandinaviske retningslinjer for bestandsovervåking av ulv og disse nye retningslinjer er tatt i bruk fra og med vinteren 2014-2015. Bestandsstørrelse, utbredelse og bestandsutvikling for ulvestammen i Skandinavia dokumenteres hovedsakelig ved å kartlegge antall ulverevir med familiegrupper og revirmarkerande par i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars. Antall ulver i Skandinavia vinteren 2015-2016 ble beregnet på samme måte som foregående vinter med en omregningsfaktor fra antall registrerte valpekull til antall individer.
Bestandskartlegging gjennomføres i hovedsak ved sporing på snø, med påfølgende identifisering ved DNA-analyser av innsamlede ekskrementer, urin og hår. Informasjon fra radiotelemetri, andre forskningsdata og døde ulver brukes også når slik informasjon er tilgjengelig. Länsstyrelsene i Sverige og Høgskolen i Hedmark i samarbeid med Statens Naturoppsyn (SNO) i Norge er ansvarlige for gjennomføring av feltarbeidet. De kontrollerer også i felt de mange rapportene om spor og andre observasjoner av ulv som blir meldt fra allmennheten.
Antall familiegrupper og revirmarkerende par:
Vinteren 2015-2016 ble totalt 41 familiegrupper av ulv dokumentert i Skandinavia, hvorav 30 i Sverige, sju i Norge og fire med tilhold på begge sider av riksgrensen. Totalt ble 29 revirmarkerende par påvist, hvorav 24 ble funnet i Sverige, ett på tvers av riksgrensen og fire i Norge. Etter fordeling av de fem grenserevirene med halvparten til hvert land ble det påvist i alt 32 familiegrupper og 24,5 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge hadde totalt 4,5 revirmarkerende par og 9 familiegrupper av ulv.
Bestandsstørrelse:
Med samme metode som ble brukt i fjor ble det for vinteren 2015-2016 beregnet en bestand på 430 (95% CI = 340-559) ulver i Skandinavia. Delbestanden i Sverige, inklusivt halvparten av grenserevirene, ble ved samme metode beregnet til 340 (95% CI = 269-442). Beregningsmetoden er basert på antall kull med årsvalper og inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen. Hele den norske bestanden inklusive grenserevir blir fortsatt registrert direkte i felt. I Norge ble det registrert 65-68 ulver med helnorsk tilhold. I tillegg ble minst 25 ulver påvist på tvers av riksgrensen.
Genetikk:
Fire nye finsk-russiske ulver ble dokumentert (alle hanner). Tre av disse ble senere bekreftet døde, mens den fjerde etablerte revir som par i Dalarns län. To tidligere kjente finsk-russiske ulver hadde fortsatt tilhold i Sverige, én hann i en familiegruppe med årsvalper født i 2015 (Prästskogen) og én som enslig stasjonær tispe (Tiveden).
Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,24 for vinterens registrerte familiegrupper, en svak reduksjon i forhold til fjorårssesongen. Monitoring goals and methods:
Wolves in Sweden and Norway are members of a joint cross-boundary Scandinavian wolf population. In both countries, the wolf population is monitored each winter. The Swedish Environmental Protection Agency and the Norwegian Environment Agency have made new joint Scandinavian guidelines and instructions for monitoring of wolves; these guidelines have now been used since winter 2014-2015.
Numbers, distribution and trends in the wolf population in Scandinavia are primarily determined through a survey of family groups and territorial pairs during 1 October - 31 March. The survey of wolves is done mainly through snow-tracking and DNA-analyses of scats and urine. Information from GPS-collars, other research data and dead wolves are used when available. The County Administrative Boards in Sweden and Hedmark University College together with the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) in Norway are responsible for collecting field data. They also confirm reports of tracks and other observations by the public. Contributions from the public are very important for wolf monitoring.
Number of family groups and scent-marking pairs:
During winter 2015-2016, 41 family groups were documented in Scandinavia; 30 within Sweden, four across the Norwegian-Swedish border, and seven within Norway. 29 territorial pairs were confirmed; 24 within Sweden, one across the border and four within Norway.
Population size:
Using the same method as last winter and based on the number of reproductions, Scandinavian wolf numbers were estimated to 430 (95% CI = 340-559), with the Swedish sub-population estimated to 340 (95% CI = 269-442). The calculation includes both alive and dead wolves during the monitoring period. The smaller Norwegian population was counted directly in the field. A minimum of 25 cross-boundary wolves were counted, in addition to 65-68 individuals found only in Norway.
Genetics:
Four new Finnish-Russian immigrant wolves were confirmed in Scandinavia during the winter 2015-2016. Three of these are dead, but the last wolf settled as a new-established pair member. Two previously known Finnish-Russian wolves were still alive in the Swedish part of the population, one reproducing in a family group and one single resident.
The estimated average inbreeding coefficient in family groups was 0.24 this winter, a slight decline since last monitoring season.