Registreringer av rastende gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2009
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2390234Utgivelsesdato
2009Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2350]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Originalversjon
Tombre, I.M., Madsen, J. & Bakken, J. 2009. Registreringer av rastende gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2009. - NINA Rapport 527. 71 s.Sammendrag
Tombre, I.M., Madsen, J. & Bakken, J. 2009. Registreringer av rastende gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2009. - NINA Rapport 527. 71 s. Denne rapporten sammenfatter registreringer av kortnebbgås Anser brachyrhynchus og hvitkinngås
Branta leucopsis i Vesterålen våren 2009. Registreringene ses i lys av en miljøtilskuddsordning
der gårdbrukerne i forkant kan inngå en avtale om et tilskudd ved å til rettelegge
for gåsebeite. Forekomster av gjess i form av antall, tettheter og geografisk utbredelse
vurderes i henhold til arealer som er med i tilskuddsordningen og de ulike nivåene på tilskuddet
(lav, middel, høy). Det gjøres sammenligninger både innad og mellom kommunene Andøy,
Hadsel, Sortland og Øksnes. Andøy og Sortland er kommunene med flest gjess, og her er
også mest areal med tilskudd. Til tross for en del lokale variasjoner synes miljøtilskuddsordningen
å fungere godt med tanke på gåsebelastning. Det er fortsatt en del arealer med i
ordningen som har meget begrenset med gjess, men om disse har lave verdier gjentatte år vil
de falle ut av ordningen da tilskuddene er basert på gjennomsnitt over flere år. Kortnebbgjessene
ble i 2009 registrert med den høyeste kondisjonen ved avreise til Svalbard siden
1999. Til tross for at gjessene er langt fra å ha en avreisekondisjon slik som på begynnelsen av
1990-tallet, er den daglig kondisjonsøkningen positiv og mye høyere enn foregående år.
Mulige påvirkningsfaktorer for kondisjonsoppbyggingen ble diskutert. Både jaging, forhold på
forrige rasteområde, temperatur og konkurranse med hvitkinngjess er faktorer som påvirker.
Det har vært en kraftig økning i antall hvitkinngjess, og særlig i Andøy er denne dominerende
fremfor kortnebbgjess. Kortnebbgjessene har flere steder tatt i bruk mer perifere områder på
grunn av hvitkinngjessenes dominans. Det er i øyeblikket ingen kunnskap om beiting av de to
artene har ulike konkesekvenser for landbruksdriften i regionen, men detaljerte studier viser at
hvitkinngjess både klipper gresset kortere og beiter dobbelt så hurtig som kortnebbgjess.