Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim Storviltvald – Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2005-2009
Research report
View/ Open
Date
2009Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2350]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
Solberg, E. J. 2009. Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim Storviltvald – Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2005-2009. - NINA Rapport 525. 19 s.Abstract
Solberg, E. J. 2009. Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor
Trondheim Storviltvald – Evaluering av bestandskondisjon og
måloppnåelse i planperioden 2005-2009. - NINA Rapport 525. 19
s. Omleggingen til mer lokalbasert viltforvaltning innbefatter at mye av ansvaret for den praktiske hjorteviltforvaltningen nå er overført til jaktrettshaverne under forutsetning av at disse har en kommunalt godkjent bestandsplan. Som et ledd i denne prosessen er det også meningen at valdet etter planperiodens slutt gjennomfører en evaluering av måloppnåelsen i planperioden. I denne rapporten har undertegnede evaluert elgbestanden og forvaltningen av denne innenfor Trondheim Storviltvald (TS). TS forvalter all utmark der det bedrives elgjakt i Trondheim kom-mune.
Elgbestanden i Trondheim er i svært god kondisjon. Slaktevektene er jevnt over høye for alle kjønns- og aldersgrupper, noe som tilsier at elgen vokser raskt, blir tidlig kjønnsmoden og ofte produserer mer enn en kalv i voksen alder. Dette stemmer overens med at mer enn 55 % av kyrne observeres med kalv i løpet av jakta og at mer enn 40 % av de produktive kyrne kommer med tvillingkalv.
Den høye bestandskondisjonen i Trondheim skyldes sannsynligvis høy produksjon av attrakti-ve beiteplanter og, inntil nylig, relativt moderat bestandstetthet. Høy og økende bestandstetthet tilsier dog at bestandskondisjonen vil synke på sikt. En svak nedgang i kalv- og åringsvekter er muligens starten på dette.
Forvaltningsmålene for TS i planperioden 2005-2009 ble kun delvis nådd. Bestandstettheten var større enn ønskelig ved planperiodens slutt og en større andel kyr enn planlagt var tilbake i vinterbestanden. I tillegg ble det påkjørt og drept flere elg i trafikken enn forutsatt. Avvikene fra forvaltningsmålene var imidlertid ikke store, noe som antyder at kun små justeringer skal til for å oppnå flere av målene.
Hovedårsaken til at ønsket bestandstetthet ikke ble nådd var at jakttrykket ble holdt for lavt. Høyere avskytning generelt og av kyr spesielt må til for å nå målene. Antallet påkjørte dyr er også høyt i forholdet til målet, men ikke spesielt høyt i forhold til kommunens trafikkbelastning. Vesentlige tiltak kan være nødvendig for å nå dette målet.
I plandokumentet gjengis også en rekke konkrete forvaltningsmål fremmet av Trondheim kommune. Kommunens ønsker med hensyn til slaktevekter og beitetrykk ble kun delvis nådd. Både ku- og oksekalver befinner seg i gjennomsnitt under et ønsket nivå på 75 kg. Dette målet er imidlertid svært ambisiøst, og det er sannsynlig at bestanden må halveres for å oppnå slike vekter. Det samme kan vise seg å være tilfelle med hensyn til beitegraden på ROS-artene (rogn, osp og selje/vier). Dagens beitetrykk på > 80 % er høyt over ønsket beitetrykk på < 40 % og en vesentlig bestandsreduksjon må påregnes for å nå dette målet.