Show simple item record

dc.contributor.authorAndersen, Oddgeir
dc.contributor.authorGundersen, Vegard
dc.date.accessioned2016-05-09T12:00:58Z
dc.date.available2016-05-09T12:00:58Z
dc.date.issued2016-05-09
dc.identifier.issn2464-2797
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2388844
dc.description.abstractAndersen, O. & Gundersen, V. 2016. Brukerundersøkelse i Hallingskarvet. – resultater fra en spørreundersøkelse - NINA Kortrapport 17. 36 s. + vedlegg Denne rapporten gir detaljert kunnskap om de besøkende til Hallingskarvet nasjonalpark. Mate-rialet er hentet fra de som svarte på spørreskjema i svarkassene sommeren 2014. Det er sendt ut en unik invitasjon til de innsamlede epost-adressene, for å be de besøkende fylle ut et omfat-tende internettbasert skjema. Vi fikk meget god respons på denne henvendelsen, og materialet har god styrke. Metoden og resultatene er inngående beskrevet i rapporten, og vi har hele tiden hatt for øye at resultatene skal kunne være til nytte for forvaltningen, og for å gi de besøkende bedre opplevelser i området. Denne type kunnskap vil kunne være til hjelp for å styre virkemid-delbruken i nasjonalparkforvaltningen, og også i forhold til turismen i regionen som er knyttet opp til bruken av Hallingskarvet nasjonalpark. De som besøker Hallingskarvet er generelt veldig fornøyd med turen og de opplevelsene de har der. De gode naturopplevelsene er knyttet til fak-torer som vanskelig lar seg påvirke av forvaltningen, slik som storslåtte landskap, uberørt natur, stillhet, utsikt og godt sosialt samvær. Det er i Hallingskarvet som i de andre nasjonalparkene, naturkvalitetene som gir den gode opplevelsen. Så et viktig mål med forvaltningen blir å ta vare på naturkvalitetene. Så er spørsmålet hva forvaltningen kan gjøre for at forholdene skal bli enda bedre for de besøkende? Det handler om tilretteleggingen og hvordan den er tilpasset både mengde og type besøkende, og det andre handler om forhold som virker forstyrrende inn på opplevelsen. De besøkende er i dag i stor grad knyttet til eksisterende infrastruktur og tilretteleg-ging, men samtidig ønsker de at det skal være en «enkel» form for tilrettelegging. En enkel na-turvennlig tilrettelegging inkluderer slik som kart, skilt, informasjon og stimerking. Det er altså viktig med tilrettelegging, men denne skal ikke være for fremtredende. Når det gjelder tilretteleg-gingen er det spesielt viktig å tenke dagsturer, slik som rundturer, eller turer til utsiktspunkt og ulike attraksjoner. Det er viktig å tenke på hele spekteret av de besøkende, og at noen områder kan ha sterk tilrettelegging, mens andre områder ikke skal ha tilrettelegging i det hele tatt. Med en differensiert forvaltning får man ivaretatt ønsker/behov/preferanser som de ulike segmentene av de besøkende har for sin opplevelse. Når det gjelder faktorer som kan virke forstyrrende inn på opplevelsen, svarer folk at det er få problemer i Hallingskarvet. Dette er et fellestrekk som går igjen i mange av nasjonalparkene i Norge. De positive sidene med å være på tur (naturlandska-pet og det sosiale) og gode opplevelser overskygger eventuelle negative påvirkninger. Dette betyr at de besøkende er veldig tolerante for negativ påvirkning når de kommer til lokaliteten, og det skal veldig mye til for at negative forhold virker inn på helhetsinntrykket. Eksempler på nega-tive forhold som nevnes er trengsel (ofte på starten av turen), slitasje, søppel og uønsket atferd fra andre besøkende, men dette er altså ikke fremtredende på Hallingskarvet. Opplevelse av trengsel er lav selv på den mest brukte stien fra Prestholtseter. Vi kan si at det positive med å komme ut i naturen overskygger eventuelle negative forhold ved opplevelsen, og det er også slik at en eventuell negative påvirkning ofte varer i et kort tidsrom eller er knyttet til et bestemt sted på turen. Det er også slik at mange av de besøkende innhenter informasjon om området og er godt forberedt på hva som møter dem der, eller at de er lokalkjente (spesielt hytteeiere) og vet hva som finnes. Dette fører til at de besøkende aktivt velger å unngå områder (f. eks. Prestholt-seter), for å finne steder med mindre folk og forstyrrelser. Informasjon er nøkkelen i de virkemid-lene forvaltningen av Hallingskarvet har for å gi bedre opplever til de besøkende fremover. Denne informasjonen må ha som mål å guide de besøkende til områder som kan tilfredsstille deres ønsker og behov. Det er da viktig å tenke langs et spekter av brukere og ha en differensiert forvaltning i forhold til spesielt krav til tilrettelegging, urørthet og trengsel. Det er spesielt på for-midlingssiden at forvaltningen må tenke nytt, i forhold til at det er nye plattformer for kommuni-kasjon som de besøkende benytter seg av. Forvaltningen har tradisjon for å til dels overfokusere på de fysiske forholdene, for å bedre opplevelsen og for å hindre negativ påvirkning på naturen, mens virkemidler knyttet til det kommunikasjon og service er mindre utviklet. Et viktig mål for fremtiden kan være å stimulere til engasjement, samhandling og bygge gode holdninger i forhold til å bruke og ta vare på naturen og landskapet i Hallingskarvet nasjonalpark.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Kortrapport;17
dc.subjectHallingskarvet nasjonalparknb_NO
dc.subjectfriluftslivnb_NO
dc.subjectspørreundersøkelsenb_NO
dc.subjectnaturbasert reiselivnb_NO
dc.subjectnaturopplevelsenb_NO
dc.subjectHallingskarvet national parknb_NO
dc.subjectNINA Kortrapportnb_NO
dc.subjectrecreationnb_NO
dc.subjectvisitor surveynb_NO
dc.subjectnature based tourismnb_NO
dc.subjectnature experiencenb_NO
dc.titleBrukerundersøkelse i Halling-skarvet. Resultater fra en spørreundersøkelsenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber36 s. + vedleggnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Kortrapport [72]
    Tilbakemeldinger til oppdragsgiver underveis i prosjektet. Er enklere i formen enn de øvrige NINA-seriene.

Show simple item record