Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald – Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2010-2014
Research report
View/ Open
Date
2015Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2350]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
Solberg, E. J. & Rolandsen, C. M. 2015. Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald – Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2010-2014. - NINA Rapport 1134. 25 s.Abstract
Omleggingen til lokalbasert viltforvaltning innbefatter at mye av ansvaret for den praktiske hjor-teviltforvaltningen nå er overført til jaktrettshaverne under forutsetning av at disse har en kom-munalt godkjent bestandsplan. Som et ledd i denne prosessen er det meningen at valdet etter planperiodens slutt gjennomfører en evaluering av måloppnåelsen i planperioden. I denne rap-porten har vi evaluert elgbestanden og forvaltningen av denne innenfor Trondheim storviltvald (TS). TS forvalter all utmark der det bedrives elgjakt i Trondheim kommune.
Elgbestanden i Trondheim er i svært god kondisjon. Slaktevektene er jevnt over høye for alle kjønns- og aldersgrupper, noe som tilsier at elgen blir tidlig kjønnsmoden og ofte produserer mer enn en kalv i voksen alder. Dette stemmer overens med at mer enn 60 % av kyrne observeres med kalv i løpet av jakta og at i gjennomsnitt 45 % av de produktive kyrne kommer med tvillinger. Kun et fåtall kommuner i landet kan vise til tilsvarende høye verdier.
Den høye bestandskondisjonen i Trondheim skyldes sannsynligvis høy produksjon av attraktive beiteplanter og at konkurransen om maten ikke har vært for høy. Likevel ser vi en negativ trend i slaktevektene for kalv og åringsdyr, noe som kan bety at bestandstettheten kan ha vært for høy de siste årene. Dersom den negative trenden fortsetter vil vi også forvente en nedgang i kalve-rekrutteringen i årene som kommer.
Forvaltningsmålene for TS i planperioden 2010-2014 ble for en stor del nådd. Resultatene tyder på at bestandstettheten ble redusert med > 20 %, som ønsket, og det observerte kjønnsforholdet i bestanden var på ønsket nivå i slutten av perioden (2 kyr sett pr. okse). I takt med bestands-nedgangen ble det også registrert en nedgang i antallet fallvilt av elg, samt en reduksjon i beite-trykket på rogn, osp og selje (ROS-artene). Samtidig er det viktig å merke seg at beitetrykket på furu har økt i siste perioden, men det er uklart om dette skyldes en faktisk økning eller om den ufullstendige taksten i 2014 gir et skjevt bilde av utviklingen.
Forvaltningsmålet om å holde slaktevekter på kalv og åringsdyr ved eller over henholdsvis 67 og 138 kg ble kun innfridd for oksekalver. Dette vitner om at vektene ikke responderer umiddelbart på endringer i bestandstetthet og derfor egner slaktevektene seg dårlig som kortsiktige forvalt-ningsmål. Dersom forvaltningen ønsker å holde vekter og rekrutteringsrater høye, kan dette best gjøres ved å holde bestanden på et nivå som tillater mye høykvalitetsmat pr. individ. Reduksjo-nen i bestandstetthet i siste periode er i samsvar med et slikt ønske, men det er uklart hvor mye bestanden må reduseres for å unngå ytterligere nedgang i slaktevekter.
For neste periode anbefaler vi at bestanden holdes stabil ved dagens nivå og med samme kjønnssammensetning som i 2014. Dette gir forvaltningen muligheten til å lære mer om jakttryk-ket som må til for å stabilisere bestanden, samt hvordan bestandskondisjonen responderer på den lavere bestandstettheten. En stabilisering vil sannsynligvis kreve et jaktuttak på samme nivå som i 2014 (eks. 100-110), gitt den samme strukturen i avskytningen. Hvorvidt uttaket er tilstrek-kelig må evalueres i etterkant av hver jaktsesong, og i mellomperioden i jakta.
elg, lokal elgforvaltning, bestandsplan, evaluering, Moose, local moose management, population management plan, evaluation