dc.contributor.author | Museth, Jon | |
dc.contributor.author | Berge, Olav | |
dc.contributor.author | Kraabøl, Morten | |
dc.contributor.author | Dokk, John Gunnar | |
dc.date.accessioned | 2014-12-05T10:44:30Z | |
dc.date.accessioned | 2016-04-11T12:36:44Z | |
dc.date.available | 2014-12-05T10:44:30Z | |
dc.date.available | 2016-04-11T12:36:44Z | |
dc.date.issued | 2013 | |
dc.identifier.citation | Museth, J., Berge, O., Kraabøl, M. og Dokk, J.G. 2013. Forsvarets anlegg for oversetting over vassdrag (OVAS) i Søndre Rena: Resultater fra overvåking av effekter på fiskebestanden, 2008 – 2012 - NINA Rapport 996. 43 s. | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-2606-6 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2384996 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Senvinteren 2008 anla Forsvaret de to første av i alt fire planlagte OVAS-traséer
(anlegg for oversetting over vassdrag) i Søndre Rena. Disse ble anlagt i et dokumentert reproduksjonsområde
for harr og ørret, og Fylkesmannen i Hedmark ga et pålegg om naturforvaltningstiltak/
overvåking i forbindelse med etableringen av anlegget. Pålegget hadde fem års varighet.
Problemstillingene som skulle belyses i påleggsperioden var mange og til dels svært
omfattende. Effektstudier i ukontrollerbare og dynamiske miljøer, som Søndre Rena, er generelt
kompliserte å gjennomføre og resultatene vil ofte være gjenstand for betydelig usikkerhet
og diskusjon, både mht. til kvaliteten til estimater og hvilke faktorer som eventuelt forårsaker
observerte endringer.
I NINA’s tilbud til Forsvarsbygg ble følgende målsettinger med prosjektet prioritert:
• Utarbeide og videreutvikle egnet metodikk til å overvåke rekruttering og gyting til harrog
ørretbestanden i influensområdet til OVAS.
• Gjennomføre overvåking av harrens og ørretens gyting og rekruttering i OVASområdet,
samt i et kontrollområde oppstrøms OVAS.
• Utrede behov og eventuelt utarbeidelse plan for avbøtende tiltak i tilknytning til OVAS,
eventuelt i andre deler av Søndre Rena.
Metode: Søndre Rena er en relativt stor og dyp elv (middelvannføring 109 m3/s) og vanlig elfiske
med håndholdt utstyr ble vurdert som en uegnet overvåkingsmetode. Tidligere forsøk med
drivgarnsfiske hadde også gitt beskjedne fangster. På grunn av dårlig sikt i vannet, spesielt
nedstrøms kraftverksutløpet til Osa kraftverk (humuspåvirket), og store sportsfiskinteresser ble
dykkeundersøkelser og garnfiske i elva vurdert som utilstrekkelige overvåkingsmetoder. For
første gang i Norge ble det derfor bestemt å gjennomføre forsøk med båtelfiske, og det ble
etablert et samarbeid med et svensk firma (Mikael Carlstein m.fl.) som på den tiden hadde
Skandinavias eneste elfiskebåt. Metoden viste seg å gi svært gode data på bestandsstrukturen
til harr og ørret, men også det øvrige fiskesamfunnet. I 2010 gikk NINA til innkjøp av egen elfiskebåt.
Båtelfiske ble gjennomført i månedsskiftet august/september alle år. OVAS-området
ble undersøkt alle årene. I tillegg ble det etablert tre kontrollområder oppstrøms anlegget (Bertinusenget,
Rødsbakken og Hansberget). Disse ble overfisket én gang hvert år (de to sistnevnte
f.o.m. 2009). I tillegg til båtelfiske ble det gjennomført gytegropregistreringer (ørret) i OVASområdet
og på to utvalgte gyteområder oppstrøms (Rødsbakken og Hansberget) hvert år, tellinger
av gytende harr fra Kjøllsæterbrua 2008-2011, fangstregistreringer med stangfiske fra
båt alle årene (i regi av Høgskolen i Hedmark) og tradisjonelt elfiske i utvalgte sidebekker
(2008-2011).
Resultater: Det er 10 fiskearter i Søndre Rena. Med unntak av mort som ikke ble påvist i 2009
og bekkeniøye som ikke ble fanget i 2010 og 2011, ble samtlige arter påvist i prøvefisket hvert
år i perioden 2008 – 2012. I OVAS-området ble det fanget fra 1.1 – 2.3 fisk per minutt båtelfiske
i de ulike årene. Innslaget av harr (0.2 – 0.9 per minutt båtelfiske) og ørret (0.3 – 0.7 per
minutt båtelfiske) varierte fra 50 – 70 % i studieperioden. I 2008 utgjorde ørret over halvparten
av fangsten (51 %), mens i de fire neste årene varierte innslaget av ørret fra 19 – 39 %. Korrelasjonskoeffisienten
for fangst per minutt båtelfiske (heretter kalt CPUE) for ørret fra 2008 –
2012 var negativ (-0.616), men ikke statistisk signifikant. Det ble fanget flere årsunger og ettåringer
av ørret i OVAS-området i 2008, 2009 og 2010 enn i de påfølgende to årene 2011 og
2012. For harr var korrelasjonskoeffisienten for CPUE positiv (0.681) i perioden 2008 - 2012,
men heller ikke denne var statistisk signifikant. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for naturforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NINA Rapport;996 | |
dc.relation.uri | http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2013/996.pdf | |
dc.subject | Søndre Rena | nb_NO |
dc.subject | Åmot kommune | nb_NO |
dc.subject | Hedmark fylke | nb_NO |
dc.subject | harr | nb_NO |
dc.subject | ørret | nb_NO |
dc.subject | mort | nb_NO |
dc.subject | steinsmett | nb_NO |
dc.subject | ørekyt | nb_NO |
dc.subject | abbor | nb_NO |
dc.subject | gjedde | nb_NO |
dc.subject | sik | nb_NO |
dc.subject | niøye | nb_NO |
dc.subject | lake | nb_NO |
dc.subject | overvåking | nb_NO |
dc.subject | elfiskebåt | nb_NO |
dc.subject | gytegropregistreringer | nb_NO |
dc.subject | OVAS | nb_NO |
dc.title | Forsvarets anlegg for oversetting over vassdrag (OVAS) i Søndre Rena: Resultater fra overvåking av effekter på fiskebestanden, 2008 – 2012 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.date.updated | 2014-12-05T10:44:31Z | |
dc.source.pagenumber | 43 s. | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1096956 | |
dc.relation.project | Forsvarsbygg | nb_NO |
dc.description.localcode | © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. | nb_NO |