Forsvarets anlegg for oversetting over vassdrag (OVAS) i Søndre Rena: Resultater fra overvåking av effekter på fiskebestanden, 2008 – 2012

Abstract

Bakgrunn: Senvinteren 2008 anla Forsvaret de to første av i alt fire planlagte OVAS-traséer (anlegg for oversetting over vassdrag) i Søndre Rena. Disse ble anlagt i et dokumentert reproduksjonsområde for harr og ørret, og Fylkesmannen i Hedmark ga et pålegg om naturforvaltningstiltak/ overvåking i forbindelse med etableringen av anlegget. Pålegget hadde fem års varighet. Problemstillingene som skulle belyses i påleggsperioden var mange og til dels svært omfattende. Effektstudier i ukontrollerbare og dynamiske miljøer, som Søndre Rena, er generelt kompliserte å gjennomføre og resultatene vil ofte være gjenstand for betydelig usikkerhet og diskusjon, både mht. til kvaliteten til estimater og hvilke faktorer som eventuelt forårsaker observerte endringer. I NINA’s tilbud til Forsvarsbygg ble følgende målsettinger med prosjektet prioritert: • Utarbeide og videreutvikle egnet metodikk til å overvåke rekruttering og gyting til harrog ørretbestanden i influensområdet til OVAS. • Gjennomføre overvåking av harrens og ørretens gyting og rekruttering i OVASområdet, samt i et kontrollområde oppstrøms OVAS. • Utrede behov og eventuelt utarbeidelse plan for avbøtende tiltak i tilknytning til OVAS, eventuelt i andre deler av Søndre Rena. Metode: Søndre Rena er en relativt stor og dyp elv (middelvannføring 109 m3/s) og vanlig elfiske med håndholdt utstyr ble vurdert som en uegnet overvåkingsmetode. Tidligere forsøk med drivgarnsfiske hadde også gitt beskjedne fangster. På grunn av dårlig sikt i vannet, spesielt nedstrøms kraftverksutløpet til Osa kraftverk (humuspåvirket), og store sportsfiskinteresser ble dykkeundersøkelser og garnfiske i elva vurdert som utilstrekkelige overvåkingsmetoder. For første gang i Norge ble det derfor bestemt å gjennomføre forsøk med båtelfiske, og det ble etablert et samarbeid med et svensk firma (Mikael Carlstein m.fl.) som på den tiden hadde Skandinavias eneste elfiskebåt. Metoden viste seg å gi svært gode data på bestandsstrukturen til harr og ørret, men også det øvrige fiskesamfunnet. I 2010 gikk NINA til innkjøp av egen elfiskebåt. Båtelfiske ble gjennomført i månedsskiftet august/september alle år. OVAS-området ble undersøkt alle årene. I tillegg ble det etablert tre kontrollområder oppstrøms anlegget (Bertinusenget, Rødsbakken og Hansberget). Disse ble overfisket én gang hvert år (de to sistnevnte f.o.m. 2009). I tillegg til båtelfiske ble det gjennomført gytegropregistreringer (ørret) i OVASområdet og på to utvalgte gyteområder oppstrøms (Rødsbakken og Hansberget) hvert år, tellinger av gytende harr fra Kjøllsæterbrua 2008-2011, fangstregistreringer med stangfiske fra båt alle årene (i regi av Høgskolen i Hedmark) og tradisjonelt elfiske i utvalgte sidebekker (2008-2011). Resultater: Det er 10 fiskearter i Søndre Rena. Med unntak av mort som ikke ble påvist i 2009 og bekkeniøye som ikke ble fanget i 2010 og 2011, ble samtlige arter påvist i prøvefisket hvert år i perioden 2008 – 2012. I OVAS-området ble det fanget fra 1.1 – 2.3 fisk per minutt båtelfiske i de ulike årene. Innslaget av harr (0.2 – 0.9 per minutt båtelfiske) og ørret (0.3 – 0.7 per minutt båtelfiske) varierte fra 50 – 70 % i studieperioden. I 2008 utgjorde ørret over halvparten av fangsten (51 %), mens i de fire neste årene varierte innslaget av ørret fra 19 – 39 %. Korrelasjonskoeffisienten for fangst per minutt båtelfiske (heretter kalt CPUE) for ørret fra 2008 – 2012 var negativ (-0.616), men ikke statistisk signifikant. Det ble fanget flere årsunger og ettåringer av ørret i OVAS-området i 2008, 2009 og 2010 enn i de påfølgende to årene 2011 og 2012. For harr var korrelasjonskoeffisienten for CPUE positiv (0.681) i perioden 2008 - 2012, men heller ikke denne var statistisk signifikant.