Overvåking av handlingsplanarter og -naturtyper. Kriterier for valg av overvåkingsopplegg

Abstract

Overvåking av handlingsplanarter og -naturtyper. Kriterier for valg av over-våkingsopplegg. – NINA Rapport 971. 111 s. Som grunnlag for å forvalte Norges biologiske mangfold har miljøvernmyndighetene utpekt en rekke arter og spesielle naturtyper som det skal lages handlingsplaner for. Handlingsplanene skal utvikle og iverksette tiltak som kan bidra til å sikre bevaring av disse artene og naturtypene i Norge. De aller fleste av disse handlingsplanene har overvåking som ett av tiltakene. Imidler-tid foreligger ingen generell instruks eller annen veiledning for hvordan slik overvåking bør leg-ges opp. Denne utredningen har som formål å bidra til slik veiledning ved å se egenskaper ved de ulike handlingsplanartene og -naturtypene i sammenheng med kunnskap om økologisk overvåking, samt anbefale hvordan overvåking av de aktuelle artene og naturtypene generelt bør legges opp. Utredningen gir imidlertid ikke ferdige overvåkingsopplegg for enkeltarter eller naturtyper. Holdbar økologisk overvåking forutsetter at man har en spesifikk målsetting for overvåkingen, en klar modell for det systemet som skal overvåkes, og en god statistisk design for datainn-samling og analyse. Med dette som utgangspunkt drøfter utredningen hvordan økologisk over-våking kan dekke ulike kunnskapsbehov og hva slags type datainnsamling dette vil kreve. I hovedsak skilles mellom arealrepresentativ, sannsynlighetsbasert og selektiv datainnsamling. Viktige egenskaper for valg av datainnsamlingsmetode er overvåkingsindikatorens hyppighet (prevalens) og sammenheng med kjente miljøvariabler som ev. kan brukes til habitatmodelle-ring som grunnlag for sannsynlighetsbasert datainnsamling. Videre drøfter utredningen målset-tinger for overvåkingen av handlingsplanarter og -naturtyper, avgrensing av overvåkingens de-finisjonsområde, valg av relevante overvåkingsindikatorer, og krav til statistisk utsagnskraft. Med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon om artene og naturtypene som det var vedtatt handlingsplaner for pr juli 2013, går utredningen gjennom ulike relevante egenskaper for arte-ne og naturtypene som vil ha betydning for valg av overvåkingsopplegg. Dette omfatter artenes og naturtypenes utbredelse, forekomst og bestandsstørrelse, deres identifikasjon, oppdagbar-het og lokalisering, samt ev. sammenheng med kjente miljøvariabler, og hva dette vil bety for utlegging av overvåkingslokaliteter og valg av datainnsamlingsmetode. Dessuten diskuteres sider ved operativ overvåking knyttet til observasjonsfrekvens, feltprotokoll, dataanalyse og krav til overvåkingskapasitet og kompetanse. Selv om mange handlingsplaner spesifiserer overvåking som aktuelt tiltak, er de fleste lite spesifikke i beskrivelsen av målsettinger for over-våkingen eller hvordan overvåkingen er tenkt gjennomført. En svært stor andel (ca 72%) av artene har så få (<50) antatte forekomster at det vil være lite realistisk å kunne velge overvå-kingslokaliteter på en arealrepresentativ eller sannsynlighetsbasert måte, slik at resultatene fra overvåkingen kan gi grunnlag for å trekke konklusjoner om bestandsnivå eller tilstand for et definisjonsområde utenfor de faktiske overvåkingslokalitetene. For de aktuelle naturtypene vil imidlertid slik arealrepresentativ overvåking trolig være mulig. Til sist presenterer utredningen en sjekkliste med problemstillinger som må vurderes når et opplegg for overvåking av arter og naturtyper skal planlegges og iverksettes.

As a basis for managing Norway's biodiversity, the environmental authorities have identified a number of species and special habitats for which action plans should be developed. The action plans will develop and implement measures to ensure the conservation of these species and habitats in Norway. Most of these action plans have monitoring as one of the measures. However, there is no general instruction or other guidance for how such monitoring should be developed. This report aims to contribute to such guidance by considering characteristics of the different species and habitats in the context of knowledge about ecological monitoring, and to recommend how monitoring of such species and habitats should be developed. The report does not provide any explicit description of monitoring systems for individual species or habitats.

Sound ecological monitoring requires that one has specified the objectives for the monitoring, a clear model for the system to be monitored, and a good statistical design for data collection and analysis. On this basis, the report discusses how ecological monitoring can meet different knowledge needs and what type of data collection this will require. The report mainly distinguishes between area-representative, probability-based and selective data collection. Key features of the choice of data collection method are frequency (prevalence) of the monitoring indicator and its relationship to known environmental variables, possibly to be used for habitat modeling as a basis for probability-based data collection. Furthermore, the report discusses objectives for monitoring of species and habitats with action plans, delimitation of the definition area for monitoring, selection of appropriate monitoring indicators, and requirements for statistical power. Based on available information on species and habitats with adopted action plans as of July 2013, the report goes through various relevant properties of the species and habitats that will have implications for the selection of monitoring approaches. This includes the prevalence and population size of species and habitats, their identification, detectability and localization, as well as possible relationships to known environmental variables, and what this will mean for the placement of monitoring sites and choice of data collection method. Moreover, the report discusses aspects of operational monitoring related to the observation frequency, field protocols, data analysis, and requirements for monitoring capacity and expertise. Although numerous action plans specify monitoring as a possible measure, most are rather unspecific in describing monitoring objectives and how monitoring is intended to be implemented. A large proportion (about 72%) of the species have so few (<50 ) assumed occurrences that it would be unrealistic to select monitoring sites in an area-representative or probability-based manner. For these species, monitoring results are unlikely to provide a basis for drawing conclusions about population level or condition beyond the actual monitoring sites. For the relevant habitat types, however, such area-representative monitoring will probably be possible. Finally, the report presents a checklist of issues that must be considered when planning and implementing a monitoring scheme of species and habitats.