Naturindeksens dødvedindikatorer og artsmangfoldet av vedboende sopp

Abstract

Sammenhengen mellom konsentrasjoner av dødved (Naturindeks-indikatorene MiS-livsmiljø liggende- og stående død ved, samt gamle trær) og forekomst av dødvedarter av sopp er un-dersøkt. Det ble funnet liten til ingen korrelasjon mellom hyppighet av dødvedarter og MiS-areal av kon-sentrasjoner av død ved og gamle trær på regionalt-nasjonalt nivå, med kommuner som regi-streringsenhet. Dette gjaldt både vanlige dødvedarter og rødlistede gammelskogsarter knyttet til gran og furu. En nærmere studie med registrering av læger/lægerkonsentrasjoner og vedboende, rødlistede gammelskogsarter knyttet til gran ble gjennomført i Lunner, Kragerø og Drangedal/Skien. Her ble det funnet en høyere lægerfrekvens av rødlisteartene i spredte forekomster versus i død-vedkonsentrasjoner. Særlig “hardved-artene” duftskinn (Cystostereum murrayii) og svartsone-kjuke (Phellinus nigrolimitatus) ble ofte funnet på spredte læger, noe som forklares ved at disse i studieområdene er knyttet til skogtyper som i Norge pr. i dag har generert lite dødvedkonsen-trasjoner. Videre ble det funnet store regionale forskjeller i lægerfrekvens, med meget lav fre-kvens av rødlistearter i Kragerø, som er utenfor hotspot-regionen for slike rødlistearter i Norge. I Drangedal ble det funnet at kun en tredjedel av alle funn av granboende rødlistearter var knyt-tet til MiS-figurer av liggende død ved. Følgende konklusjoner anføres når det gjelder bruk av ulike dødvedindekser: 1. Samsvar direkte/indirekte dødvedindikatorer: Høy forekomst/konsentrasjoner av død ved og forekomst av vedboende rødlistede gammelskogsarter er i liten grad korrelert, men data om disse forekomstene kan utfylle hverandre, og begge typer indikatorer bør derfor benyttes. Artsindikatorene bør vektes like mye som de indirekte indikatorene. 2. Store forskjeller høy/lavproduktiv skog: Dødvedkonsentrasjoner fanger ikke opp alle habitat-kvaliteter knyttet til død ved. Konsentrasjonene finnes mest i bestander med høyproduktive skogtyper, og lite i de middels/lavproduktive typene av gammelskog. Dødvedindikatorene bør derfor skille på ulike skogtyper/bonitetsklasser. 3. Det er vesentlig å skille mellom dødvedkonsentrasjoner i naturskog, dannet over lang tid, versus konsentrasjoner dannet på kort tid i høyproduktiv skog med rask vekst og kort omløp. Førstnevnte er viktig for vedboende gammelskogsarter, mens sistnevnte som vi har mest av pr. i dag, viser seg ofte å ha ensartet dødved og dødvedsamfunn. 4. Dødvedprofil som indikator på naturtilstand: Viktige habitat-kvaliteter er ofte knyttet til variert dødved produsert over lang tid. Fordeling av mye nedbrutt versus middels/lite nedbrutte læger bør derfor vektlegges. Dødvedprofil (5-delt skala) er antageligvis den beste indikatoren på naturskogstilstand, og bør vurderes inkludert i Naturindeksen. Det-te er også foreslått som parameter for overvåking av verneområder. 5. Andel gammelskog som indikator: For å kompensere for manglende dødveddata fra lavproduktiv skog (som pr. i dag sjelden har dødvedkonsentrasjoner), foreslås å bruke forekomst/frekvens (i skoglandskapet) av gammelskog som en indirekte indikator. 6. Det bør etableres tidsserier for artsindikatorene blant vedboende gammelskogsartene. I dag er naturindekstilstanden anslått indirekte basert på en ekspertvurdering av habitat-utvikling (dødvedutvikling).

The connection between concentration of dead wood (the MiS Nature index indicators lying dead wood and standing dead wood, as well as old trees) and occurrence of wood-inhabiting fungi is investigated. Little or no correlation between abundance of dead wood species and area of MiSconcentrations of dead wood and old trees was found, when data from each municipality was treated on a regional-national scale. This applied both to frequent wood-inhabiting fungi as well as to a number of red-listed old-growth forest species of Norway spruce (Picea abies) and Scotch pine (Pinus sylvestris). A case-study recording downed logs/log concentrations and wood-inhabiting, red-listed oldgrowth spruce-associated species was performed in the municipalities of Lunner (Oppland), Kragerø and Drangedal/Skien (Telemark). A higher log-frequency of the red-listed taxa was found in sites with scattered logs versus in log concentrations. Especially Cystostereum murrayii and Phellinus nigrolimitatus, associated mainly with hard, slow-grown logs, were found often on scattered logs. This is believed to be due to the preference of these species in the study area for forest types which at the moment have generated little dead wood concentrations. It was further found considerable regional differences in the log frequency, with very low frequency of red-list species in Kragerø, which is situated outside the hotspot-region for these red-list species in Norway. In Drangedal, only one-third of the records of red-list species were associated with MiS concentrations of lying dead wood. The following is concluded as to the use of various dead wood indices: 1. Connection direct/indirect dead wood indicators: Hight concentration of dead wood and occurrence of wood-inhabiting red-listed species are weakly correlated, but data on these features can complement each other, and both types of indicators should therefore be applied. The species indicators and the indirect indicators should be weighted equally. 2. Large differences between forests of high/low productivity: Dead wood concentrations do not capture all habitat qualities associated with dead wood. Concentrations are associated mainly with the high productive forest types, and little of middle/low productive forests are captured. The dead wood indicators should therefore distinguish different forest types/production classes. 3. Dead wood concentrations produced over long time in natural forests differ in habitat quality from concentrations produced in short time due to high-productive forest with a rapid growth and turnover. The former is important for wood-inhabiting old-growth forest species, whereas the latter appears often to have homogeneous, species-poor dead wood. 4. Decay classes as indicator of natural conditions: Important habitat-qualities are often associated with stands that have produced varied dead wood over a long period. The distribution of highly decayed versus medium/little decayed ones should therefore be emphasized. Distribution on decay classes (“dead wood profile”, using 5 classes) is probably the best indicator on natural/pristine forest conditions, and should be considered included in the Nature index. This has also been proposed as a parameter for monitoring of forest reserves. 5. The proportion of old-growth forest as indicator: To compensate for lacking dead wood data from low/medium productive forest (without dead wood concentrations) it is proposed to use the frequency of old-growth forest as an indirect indicator. 6. Time series should be established for the species indicators among wood-inhabiting old-growth forest species. Today the Nature index state is estimated indirectly based on an expert evaluation of the habitat-development (dead-wood development).