Fiskebiologiske undersøkelser i Surna. Årsrapport 2015
Research report
View/ Open
Date
2016-04-07Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2356]
Abstract
Ugedal, O., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2016. Fiskebiologiske
undersøkelser i Surna. Årsrapport 2015. - NINA Rapport 1246. 27 s. I perioden 2002 - 2015 er det utført årlige undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus av laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i omtrent to tredjedeler av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er bety-delig redusert, mens elva nedstrøms utløpet fra kraftverket er påvirket av kjøringen av kraft-verket. Surna oppstrøms samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene.
I 2015 ble det rapportert om fangst (sum av avlivet og gjenutsatt) av 1098 laks og 261 sjø-aure med en samlet vekt på henholdsvis 3698 kg og 315 kg i Surna. Av fangsten ble 37 % av laksene og 17 % av sjøaurene gjenutsatt. Laksefangstene fordelte seg i 50 % smålaks, 44 % mellomlaks og 6 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 3,4 kg, mens gjennom-snittsvekta for sjøaure var 1,2 kg. For laks var fangsten i 2015 høyere enn i 2014, men under middels sammenlignet med perioden 1993 - 2015. Fangsten av sjøaure i 2015 var den tredje laveste i perioden 1993 - 2015 både i antall og vekt. Det er innført betydelige fangstbegrensninger i sportsfisket etter både laks og sjøaure i Surna, slik at fangstene i de siste årene er vanskelig å sammenlikne med tidligere år uten å ta hensyn til dette forholdet.
Analyser av skjellprøver fra sportsfisket tyder på at 80 % av fangsten i 2015 bestod av villlaks. Av dette var 95 % førstegangsgytende laks og 5 % tidligere gytere. Førstegangsgyterne fordelte seg med 40 % 1-sjøvinter, 48 % 2-sjøvinter, 6 % 3-sjøvinter og 1 % 4-sjøvinter laks. Den beregnede fangsten av 1-sjøvinter laks fra smoltårsklassen 2014 var noe lavere enn fangsten av 1-sjøvinter laks fra årsklassen 2013, men likevel vesentlig større enn fangstene av slik fisk i de foregående årene. Samlet kan disse to smoltårsklassene gi forhåpninger om et relativt stort innsig av mellom- og storlaks i Surna i 2016.
Andelen fettfinneklippet laks i skjellmaterialet fra sportsfiskefangstene var 5 % i 2015 og disse fiskene stammet fra utsettinger av laksesmolt i perioden 2011, 2013 og 2014, med størsteparten fra utsettingene i 2014 i form av 1-sjøvinter laks i 2015. Tilslaget i form av gjenfanget laks i sportsfisket fra smoltutsettingene i 2009-2013 har vært svært dårlig, mens tilslaget på smoltutsettingene i 2014 synes å bli noe bedre.
I 2015 ble det funnet årsyngel av laks på samtlige av de 29 undersøkte lokalitetene i hoved-strengen av Surna. Nedstrøms kraftverket var tettheten av lakseyngel gjennomgående lav og lavere enn i 2014. Den gjennomsnittlige tettheten av yngel var lav til moderat på elvestrekningene oppstrøms kraftverket, men på om lag samme nivå som i 2014. Den gjennomsnittlige tettheten av eldre laksunger i 2015 var vesentlig lavere enn i 2014 i alle undersøkte vassdragsavsnitt. En viktig årsak til dette er at årsklassen som stammer fra gyting høsten 2013 er svak med lave tettheter av 1+ laksunger spesielt i elva oppstrøms kraftverksutløpet.
Tettheten av presmolt laks (laksunger større eller lik 10 cm) var i alle de tre hovedavsnittene av vassdraget vesentlig lavere enn i 2014 og lavere enn de fleste andre år i undersøkelsesperioden 2002 - 2015. Dette kan tyde på at smoltutgangen i 2016 kan bli mindre enn den har vært de to siste årene og de fleste andre årene av undersøkelsesperioden.
I 2015 ble det funnet årsyngel av aure på 23 av 29 lokaliteter. De høyeste tetthetene ble funnet nedstrøms Trollheim kraftverk, og her var tetthetene høyere enn i 2014. Oppstrøms kraftverket var aureyngel klumpvis fordelt og med gjennomgående svært lave tettheter. Tetthetene av eldre aureunger var lav på alle strekningene, som de har vært i hele undersøkel-sesperioden.