Rovvilt og villrein. En kunnskapsstatus med utgangspunkt i Blefjellområdet

Abstract

Villreinens leveområder har gjennomgått store endringer de siste 100 åra. I løpet av dette tidsrommet har vi også endret sammensetningen på økosystemet som villreinen er en del av. De store rovdyra ble som en følge av jakt og skuddpremieordninger sterkt desimert på slutten av 1800 tallet. Dette var situasjonen gjennom store deler av forrige århundre og det var først etter lang tids fredning at rovdyra igjen har fått en plass i norsk fauna. Betydningen av disse endringene for villreinstammene er på mange måter et åpent spørsmål og vi savner kunnskap både om rollen dagens rovdyrbestander har i forhold til villrein, og hvilken betydning fraværet av rovdyr har hatt for villreinstammene. På samme vis savner vi kunnskap om hvordan reetablerte rovdyrbestander vil påvirke forvaltningen av villreinstammene i områder som Blefjell, som har forholdsvis små alpine vinterbeitearealer. Fordelingen mellom arealer over/under skoggrensa er henholdsvis 53 og 47 %, og er blant de forvaltningsområdene for villrein som har størst, prosentvis areal under skoggrensa. Utgangspunktet for denne rapporten er at villreinbestanden i Blefjell nesten ble halvert fra ønsket størrelse i løpet av et par år i perioden 2004-2006 utan at en kan forklare årsaken(e). Villreinutvalget innførte jaktstopp i 3 år, og i denne perioden var det en lav tilvekst, bortsett frå ett år med null vekst. Bestandsutviklingen hos rein kan påvirkes av mange faktorer; både menneskeskapte (eksempelvis vei og biltrafikk, friluftsliv og hyttebygging, vannkraftutbygging, kraftledninger, jakt), samt insektstress, klima og emigrasjon/immigrasjon. I Blefjell er det ikke bygd nye veier eller kraftledninger siden dagens villreinstamme ble etablert på 1970-tallet, og det har heller ikke vært ny vannkraftutbygging. Når det gjelder hyttebygging har kun vært fortetting i etablerte områder i sør-øst (bl.a. Fagerfjell, Gvelven, Hauk) hvor villreinen ikke har hatt tilhold de siste 20 årene. Når det gjelder rovdyr så ligger Blefjell forholdsvis langt utenom de områdene som Stortinget har bestemt skal kunne ha ynglende ulv og bjørn. Dette betyr imidlertid ikke at det kan være ulv utenfor ulvesonen. I forhold til jerv er det ingen målsetning at det i dette område skal være yngling av arten, og jerv er så vidt en kjenner til heller ikke observert i området på flere år. Dette betyr at det kun er kongeørn og gaupe som kan være potensielle predatorer i området. På bakgrunn av data fra Scandlynxprosjektet er det vist at hanngauper i Buskerud og Telemark i snitt bruker et «kjerneområde» på 750 km2 og hunngauper 400 km2. Det vil følgelig være et begrenset antall gauper som potensielt kan drepe villrein i Blefjell og de andre tilgrensende villreinområdene, og villreinområdene utgjør en brøkdel av gaupenes revir. Prosjektet fulgte i perioden 2006-2011 i alt 13 forskjellige gauper med tilhold i nærheten av Norefjell-Reinsjøfjell, Blefjell og Brattefjell-Vindeggen. I løpet av 2265 døgn med intensiv byttedyrsøk ble det funnet 355 byttedyr; 123 rådyr, 98 sau og 30 hjort og én villreinkalv. Det er ingen tvil om at gaupe kan drepe villrein. Gitt dagens situasjon med et stort antall alternative byttedyr som sau, hjort og rådyr tilgjengelig, synes villrein ikke å være et viktig byttedyr for gaupe. Generelt er det lite sannsynlig at noen av de store rovdyrene kan holdes ansvarlig for omfattende villreinpredasjon med dagens situasjon. Når det gjelder predasjon fra kongeørn er det et mer åpent spørsmål som bør utredes nærmere. En liten bestand av rein vil imidlertid være påvirket av tilfeldigheter. Det kan tenkes at det er et sett av årsaker, inklusive predasjon fra gaupe, som er årsaken til at bestanden i Blefjell ikke har hatt den utvikling som teoretisk sett ville vært naturlig.

The habitats that wild reindeer occupy have undergone extensive changes during the last 100 years. During this period we have also altered the structure of the ecosystems that they occupy. The large predators were virtually exterminated by the early 20th century due to hunting which was driven by bounty payments. This situation persisted for most of the 20th century, and it was only after decades of protection that large predators have begun to return to Norwegian ecosystems. The effects of these changes are not totally clear as we have lacked knowledge about the impacts of the present populations of predators on the wild reindeer and of the effect of their long absence. This also implies that there has been much discussion about how the present recovered populations of large predators influence reindeer management in areas like Blefjell, having relatively small winter grazing pastures above treeline in the alpine tundra zone. The area distribution above/beneath the treeline is 53 and 47%, respectively, and is among those wild reindeer management areas with such a high percentage of the winter grazing areas below the treeline. The background for this report is that the wild reindeer population in Blefjell was nearly reduced by 50% of its size within a couple of years during the period 2004-2006. The management authorities for Blefjell could not explain the failure of the population to increase and imposed hunting ban for three years, and a low population increase took place except from one year with zero increase. There are several factors that can influence on how a wild reindeer population develops. These include anthropogenic factors (e.g. roads and traffic, disturbance from recreation and second home development, hydroelectric development, power lines and hunting) and factors such as insect stress, climate and emigration/immigration. In Blefjell no new roads or power lines have been constructed since the reindeer population there was established in the 1970s. Neither have there been any activities to produce more hydroelectric power. Regarding recreation and second home development more cabins have only been built in already established recreational areas in the south-east (like Fagerfjell, Gvelven, Hauk), areas the reindeer has avoided to use during the last 20 years. When it comes to predators, Blefjell is far from the management zones established by the parliament for wolves and bears, and there is also no ambition to allow wolverines to reproduce in the area. No wolverines have been documented in the area for several years. This only leaves Eurasian lynx and golden eagles as potential predators. Based on telemetry data collected within the region (counties of Buskerud and Telemark) by the Scandlynx project it is estimated that adult male and adult female lynx use around 750 km2 and 400 km2, respectively. Combing this scale with their territorial nature implies that there will therefore be potentially very few individual lynx within the Blefjell area at any given time, as well as the other wild reindeer management areas (Norefjell-Reinsjøfjell and Brattefjell-Vindeggen). During the period 2006-2011 the project followed 13 different lynx in the proximity of Norefjell-Reinsjøfjell, Blefjell and Brattefjell-Vindeggen wild reindeer populations. In the course of 2265 telemetry days with intensive efforts to identify and validate kills occurring at clusters of locations a total of 355 prey items were found. These included 123 roe deer, 98 sheep, 30 red deer and only 1 wild reindeer calf. While there is no doubt that lynx can kill wild reindeer, given the present densities of alternative prey it is clear that wild reindeer do not constitute a preferred prey. It is therefore unlikely that any of the large mammalian carnivores can be responsible for extensive predation on wild reindeer in the region. It is much less clear concerning the predation potential from golden eagles, a factor that deserves future investigation. A small population of reindeer will always be exposed to stochastic events, and it is possible to imagine that a set of different factors could all contribute to the fact that the population has not increased as it could have from a theoretical point of view. In order to determine what is influencing the Blefjell population it is therefore desirable to examine a range of factors. With respect to future research on wild reindeer and predators in general, there are several questions that deserves a closer look. From a “big picture” perspective it is desirable to look at the ecological role of large predators and how the general absence of predation has influenced wild reindeer populations. There also seems to be a need to conduct more studies on calf mortality to determine the extent of predation from a range of carnivores and golden eagles.