Rovvilt og villrein. En kunnskapsstatus med utgangspunkt i Blefjellområdet
Research report
View/ Open
Date
2013-02Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2225]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2258]
Original version
Bevanger, K., Linnell, J.D.C., Odden, J. & Strand, O. 2013. Rovvilt og villrein. En kunnskapsstatus med utgangspunkt i Blefjellområdet. - NINA Rapport 978. 57 s.Abstract
Villreinens leveområder har gjennomgått store endringer de siste 100 åra. I løpet av dette tidsrommet
har vi også endret sammensetningen på økosystemet som villreinen er en del av. De
store rovdyra ble som en følge av jakt og skuddpremieordninger sterkt desimert på slutten av
1800 tallet. Dette var situasjonen gjennom store deler av forrige århundre og det var først etter
lang tids fredning at rovdyra igjen har fått en plass i norsk fauna. Betydningen av disse endringene
for villreinstammene er på mange måter et åpent spørsmål og vi savner kunnskap både
om rollen dagens rovdyrbestander har i forhold til villrein, og hvilken betydning fraværet av
rovdyr har hatt for villreinstammene. På samme vis savner vi kunnskap om hvordan reetablerte
rovdyrbestander vil påvirke forvaltningen av villreinstammene i områder som Blefjell, som har
forholdsvis små alpine vinterbeitearealer. Fordelingen mellom arealer over/under skoggrensa
er henholdsvis 53 og 47 %, og er blant de forvaltningsområdene for villrein som har størst, prosentvis
areal under skoggrensa. Utgangspunktet for denne rapporten er at villreinbestanden i
Blefjell nesten ble halvert fra ønsket størrelse i løpet av et par år i perioden 2004-2006 utan at
en kan forklare årsaken(e). Villreinutvalget innførte jaktstopp i 3 år, og i denne perioden var det
en lav tilvekst, bortsett frå ett år med null vekst. Bestandsutviklingen hos rein kan påvirkes av
mange faktorer; både menneskeskapte (eksempelvis vei og biltrafikk, friluftsliv og hyttebygging,
vannkraftutbygging, kraftledninger, jakt), samt insektstress, klima og emigrasjon/
immigrasjon. I Blefjell er det ikke bygd nye veier eller kraftledninger siden dagens villreinstamme
ble etablert på 1970-tallet, og det har heller ikke vært ny vannkraftutbygging. Når det
gjelder hyttebygging har kun vært fortetting i etablerte områder i sør-øst (bl.a. Fagerfjell, Gvelven,
Hauk) hvor villreinen ikke har hatt tilhold de siste 20 årene. Når det gjelder rovdyr så ligger
Blefjell forholdsvis langt utenom de områdene som Stortinget har bestemt skal kunne ha ynglende
ulv og bjørn. Dette betyr imidlertid ikke at det kan være ulv utenfor ulvesonen. I forhold til
jerv er det ingen målsetning at det i dette område skal være yngling av arten, og jerv er så vidt
en kjenner til heller ikke observert i området på flere år. Dette betyr at det kun er kongeørn og
gaupe som kan være potensielle predatorer i området. På bakgrunn av data fra Scandlynxprosjektet
er det vist at hanngauper i Buskerud og Telemark i snitt bruker et «kjerneområde»
på 750 km2 og hunngauper 400 km2. Det vil følgelig være et begrenset antall gauper som potensielt
kan drepe villrein i Blefjell og de andre tilgrensende villreinområdene, og villreinområdene
utgjør en brøkdel av gaupenes revir. Prosjektet fulgte i perioden 2006-2011 i alt 13 forskjellige
gauper med tilhold i nærheten av Norefjell-Reinsjøfjell, Blefjell og Brattefjell-
Vindeggen. I løpet av 2265 døgn med intensiv byttedyrsøk ble det funnet 355 byttedyr; 123
rådyr, 98 sau og 30 hjort og én villreinkalv. Det er ingen tvil om at gaupe kan drepe villrein. Gitt
dagens situasjon med et stort antall alternative byttedyr som sau, hjort og rådyr tilgjengelig,
synes villrein ikke å være et viktig byttedyr for gaupe. Generelt er det lite sannsynlig at noen av
de store rovdyrene kan holdes ansvarlig for omfattende villreinpredasjon med dagens situasjon.
Når det gjelder predasjon fra kongeørn er det et mer åpent spørsmål som bør utredes
nærmere. En liten bestand av rein vil imidlertid være påvirket av tilfeldigheter. Det kan tenkes
at det er et sett av årsaker, inklusive predasjon fra gaupe, som er årsaken til at bestanden i
Blefjell ikke har hatt den utvikling som teoretisk sett ville vært naturlig. The habitats that wild reindeer occupy have undergone extensive changes during the last 100
years. During this period we have also altered the structure of the ecosystems that they occupy.
The large predators were virtually exterminated by the early 20th century due to hunting
which was driven by bounty payments. This situation persisted for most of the 20th century,
and it was only after decades of protection that large predators have begun to return to Norwegian
ecosystems. The effects of these changes are not totally clear as we have lacked
knowledge about the impacts of the present populations of predators on the wild reindeer and
of the effect of their long absence. This also implies that there has been much discussion about
how the present recovered populations of large predators influence reindeer management in
areas like Blefjell, having relatively small winter grazing pastures above treeline in the alpine
tundra zone. The area distribution above/beneath the treeline is 53 and 47%, respectively, and
is among those wild reindeer management areas with such a high percentage of the winter
grazing areas below the treeline. The background for this report is that the wild reindeer population
in Blefjell was nearly reduced by 50% of its size within a couple of years during the period
2004-2006. The management authorities for Blefjell could not explain the failure of the
population to increase and imposed hunting ban for three years, and a low population increase
took place except from one year with zero increase. There are several factors that can influence
on how a wild reindeer population develops. These include anthropogenic factors (e.g.
roads and traffic, disturbance from recreation and second home development, hydroelectric
development, power lines and hunting) and factors such as insect stress, climate and emigration/immigration.
In Blefjell no new roads or power lines have been constructed since the reindeer
population there was established in the 1970s. Neither have there been any activities to
produce more hydroelectric power. Regarding recreation and second home development more
cabins have only been built in already established recreational areas in the south-east (like
Fagerfjell, Gvelven, Hauk), areas the reindeer has avoided to use during the last 20 years.
When it comes to predators, Blefjell is far from the management zones established by the parliament
for wolves and bears, and there is also no ambition to allow wolverines to reproduce in
the area. No wolverines have been documented in the area for several years. This only leaves
Eurasian lynx and golden eagles as potential predators. Based on telemetry data collected
within the region (counties of Buskerud and Telemark) by the Scandlynx project it is estimated
that adult male and adult female lynx use around 750 km2
and 400 km2
, respectively. Combing
this scale with their territorial nature implies that there will therefore be potentially very few individual
lynx within the Blefjell area at any given time, as well as the other wild reindeer management
areas (Norefjell-Reinsjøfjell and Brattefjell-Vindeggen). During the period 2006-2011
the project followed 13 different lynx in the proximity of Norefjell-Reinsjøfjell, Blefjell and Brattefjell-Vindeggen
wild reindeer populations. In the course of 2265 telemetry days with intensive
efforts to identify and validate kills occurring at clusters of locations a total of 355 prey items
were found. These included 123 roe deer, 98 sheep, 30 red deer and only 1 wild reindeer calf.
While there is no doubt that lynx can kill wild reindeer, given the present densities of alternative
prey it is clear that wild reindeer do not constitute a preferred prey. It is therefore unlikely that
any of the large mammalian carnivores can be responsible for extensive predation on wild
reindeer in the region. It is much less clear concerning the predation potential from golden eagles,
a factor that deserves future investigation. A small population of reindeer will always be
exposed to stochastic events, and it is possible to imagine that a set of different factors could
all contribute to the fact that the population has not increased as it could have from a theoretical
point of view. In order to determine what is influencing the Blefjell population it is therefore
desirable to examine a range of factors. With respect to future research on wild reindeer and
predators in general, there are several questions that deserves a closer look. From a “big picture”
perspective it is desirable to look at the ecological role of large predators and how the
general absence of predation has influenced wild reindeer populations. There also seems to be a need to conduct more studies on calf mortality to determine the extent of predation from a
range of carnivores and golden eagles.