• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Rovvilt og villrein. En kunnskapsstatus med utgangspunkt i Blefjellområdet

Bevanger, Kjetil Modolv; Linnell, John Durrus; Odden, John; Strand, Olav
Research report
Thumbnail
View/Open
978.pdf (6.149Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2383510
Date
2013-02
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1815]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1722]
Original version
Bevanger, K., Linnell, J.D.C., Odden, J. & Strand, O. 2013. Rovvilt og villrein. En kunnskapsstatus med utgangspunkt i Blefjellområdet. - NINA Rapport 978. 57 s.  
Abstract
Villreinens leveområder har gjennomgått store endringer de siste 100 åra. I løpet av dette tidsrommet

har vi også endret sammensetningen på økosystemet som villreinen er en del av. De

store rovdyra ble som en følge av jakt og skuddpremieordninger sterkt desimert på slutten av

1800 tallet. Dette var situasjonen gjennom store deler av forrige århundre og det var først etter

lang tids fredning at rovdyra igjen har fått en plass i norsk fauna. Betydningen av disse endringene

for villreinstammene er på mange måter et åpent spørsmål og vi savner kunnskap både

om rollen dagens rovdyrbestander har i forhold til villrein, og hvilken betydning fraværet av

rovdyr har hatt for villreinstammene. På samme vis savner vi kunnskap om hvordan reetablerte

rovdyrbestander vil påvirke forvaltningen av villreinstammene i områder som Blefjell, som har

forholdsvis små alpine vinterbeitearealer. Fordelingen mellom arealer over/under skoggrensa

er henholdsvis 53 og 47 %, og er blant de forvaltningsområdene for villrein som har størst, prosentvis

areal under skoggrensa. Utgangspunktet for denne rapporten er at villreinbestanden i

Blefjell nesten ble halvert fra ønsket størrelse i løpet av et par år i perioden 2004-2006 utan at

en kan forklare årsaken(e). Villreinutvalget innførte jaktstopp i 3 år, og i denne perioden var det

en lav tilvekst, bortsett frå ett år med null vekst. Bestandsutviklingen hos rein kan påvirkes av

mange faktorer; både menneskeskapte (eksempelvis vei og biltrafikk, friluftsliv og hyttebygging,

vannkraftutbygging, kraftledninger, jakt), samt insektstress, klima og emigrasjon/

immigrasjon. I Blefjell er det ikke bygd nye veier eller kraftledninger siden dagens villreinstamme

ble etablert på 1970-tallet, og det har heller ikke vært ny vannkraftutbygging. Når det

gjelder hyttebygging har kun vært fortetting i etablerte områder i sør-øst (bl.a. Fagerfjell, Gvelven,

Hauk) hvor villreinen ikke har hatt tilhold de siste 20 årene. Når det gjelder rovdyr så ligger

Blefjell forholdsvis langt utenom de områdene som Stortinget har bestemt skal kunne ha ynglende

ulv og bjørn. Dette betyr imidlertid ikke at det kan være ulv utenfor ulvesonen. I forhold til

jerv er det ingen målsetning at det i dette område skal være yngling av arten, og jerv er så vidt

en kjenner til heller ikke observert i området på flere år. Dette betyr at det kun er kongeørn og

gaupe som kan være potensielle predatorer i området. På bakgrunn av data fra Scandlynxprosjektet

er det vist at hanngauper i Buskerud og Telemark i snitt bruker et «kjerneområde»

på 750 km2 og hunngauper 400 km2. Det vil følgelig være et begrenset antall gauper som potensielt

kan drepe villrein i Blefjell og de andre tilgrensende villreinområdene, og villreinområdene

utgjør en brøkdel av gaupenes revir. Prosjektet fulgte i perioden 2006-2011 i alt 13 forskjellige

gauper med tilhold i nærheten av Norefjell-Reinsjøfjell, Blefjell og Brattefjell-

Vindeggen. I løpet av 2265 døgn med intensiv byttedyrsøk ble det funnet 355 byttedyr; 123

rådyr, 98 sau og 30 hjort og én villreinkalv. Det er ingen tvil om at gaupe kan drepe villrein. Gitt

dagens situasjon med et stort antall alternative byttedyr som sau, hjort og rådyr tilgjengelig,

synes villrein ikke å være et viktig byttedyr for gaupe. Generelt er det lite sannsynlig at noen av

de store rovdyrene kan holdes ansvarlig for omfattende villreinpredasjon med dagens situasjon.

Når det gjelder predasjon fra kongeørn er det et mer åpent spørsmål som bør utredes

nærmere. En liten bestand av rein vil imidlertid være påvirket av tilfeldigheter. Det kan tenkes

at det er et sett av årsaker, inklusive predasjon fra gaupe, som er årsaken til at bestanden i

Blefjell ikke har hatt den utvikling som teoretisk sett ville vært naturlig.
 
The habitats that wild reindeer occupy have undergone extensive changes during the last 100

years. During this period we have also altered the structure of the ecosystems that they occupy.

The large predators were virtually exterminated by the early 20th century due to hunting

which was driven by bounty payments. This situation persisted for most of the 20th century,

and it was only after decades of protection that large predators have begun to return to Norwegian

ecosystems. The effects of these changes are not totally clear as we have lacked

knowledge about the impacts of the present populations of predators on the wild reindeer and

of the effect of their long absence. This also implies that there has been much discussion about

how the present recovered populations of large predators influence reindeer management in

areas like Blefjell, having relatively small winter grazing pastures above treeline in the alpine

tundra zone. The area distribution above/beneath the treeline is 53 and 47%, respectively, and

is among those wild reindeer management areas with such a high percentage of the winter

grazing areas below the treeline. The background for this report is that the wild reindeer population

in Blefjell was nearly reduced by 50% of its size within a couple of years during the period

2004-2006. The management authorities for Blefjell could not explain the failure of the

population to increase and imposed hunting ban for three years, and a low population increase

took place except from one year with zero increase. There are several factors that can influence

on how a wild reindeer population develops. These include anthropogenic factors (e.g.

roads and traffic, disturbance from recreation and second home development, hydroelectric

development, power lines and hunting) and factors such as insect stress, climate and emigration/immigration.

In Blefjell no new roads or power lines have been constructed since the reindeer

population there was established in the 1970s. Neither have there been any activities to

produce more hydroelectric power. Regarding recreation and second home development more

cabins have only been built in already established recreational areas in the south-east (like

Fagerfjell, Gvelven, Hauk), areas the reindeer has avoided to use during the last 20 years.

When it comes to predators, Blefjell is far from the management zones established by the parliament

for wolves and bears, and there is also no ambition to allow wolverines to reproduce in

the area. No wolverines have been documented in the area for several years. This only leaves

Eurasian lynx and golden eagles as potential predators. Based on telemetry data collected

within the region (counties of Buskerud and Telemark) by the Scandlynx project it is estimated

that adult male and adult female lynx use around 750 km2

and 400 km2

, respectively. Combing

this scale with their territorial nature implies that there will therefore be potentially very few individual

lynx within the Blefjell area at any given time, as well as the other wild reindeer management

areas (Norefjell-Reinsjøfjell and Brattefjell-Vindeggen). During the period 2006-2011

the project followed 13 different lynx in the proximity of Norefjell-Reinsjøfjell, Blefjell and Brattefjell-Vindeggen

wild reindeer populations. In the course of 2265 telemetry days with intensive

efforts to identify and validate kills occurring at clusters of locations a total of 355 prey items

were found. These included 123 roe deer, 98 sheep, 30 red deer and only 1 wild reindeer calf.

While there is no doubt that lynx can kill wild reindeer, given the present densities of alternative

prey it is clear that wild reindeer do not constitute a preferred prey. It is therefore unlikely that

any of the large mammalian carnivores can be responsible for extensive predation on wild

reindeer in the region. It is much less clear concerning the predation potential from golden eagles,

a factor that deserves future investigation. A small population of reindeer will always be

exposed to stochastic events, and it is possible to imagine that a set of different factors could

all contribute to the fact that the population has not increased as it could have from a theoretical

point of view. In order to determine what is influencing the Blefjell population it is therefore

desirable to examine a range of factors. With respect to future research on wild reindeer and

predators in general, there are several questions that deserves a closer look. From a “big picture”

perspective it is desirable to look at the ecological role of large predators and how the

general absence of predation has influenced wild reindeer populations. There also seems to be a need to conduct more studies on calf mortality to determine the extent of predation from a

range of carnivores and golden eagles.
 
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;978

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit