Genetiske analyser av elvemusling Margaritifera margaritifera (L.) – et nødvendig verktøy for riktig forvaltning av arten

Abstract

Kunnskap om vertsutnyttelse (hvilken fiskeart muslinglarvene er avhengig av for en normal ut-vikling) hos ulike elvemusling-populasjoner i Norge koplet opp mot genetiske analyser av et utvalg av disse populasjonene inkludert enkelte delpopulasjoner, har gitt sterke indikasjoner på at det eksisterer to funksjonelle grupper av elvemusling: «ørretmusling» og «laksemusling». Dette har tilført en ny viktig dimensjon i forvaltningen av den truede muslingen i Norge. Resul-tatene har også vist behovet for en integrert felles forvaltning av elvemusling og dens vertsart, ikke minst i forbindelse med reetablering av elvemusling i vassdrag der den er utdødd eller der arten bare forekommer i tynne bestander. Genetisk variasjon hos elvemusling i Norge er nå undersøkt i 27 forskjellige elvemusling-lokaliteter med tillegg av ytterligere seks delpopulasjoner i fire av lokalitetene. Arbeidet ble star-tet som en pilot-studie av 19 lokaliteter (til sammen 25 innsamlingsstasjoner) i 2006-2010. Ge-netisk variasjon ble studert både innen en elvemuslingbestand, og mellom bestander. Arbeidet ble utvidet med åtte nye lokaliteter i 2011-2012, bl.a. i Namsenvassdraget og Hestadelva. I til-legg ble det lagt opp til å undersøke flere individer fra enkelte av lokalitetene ved å supplere noen av de lokalitetene som var undersøkt tidligere for å se om antall prøver hadde noen be-tydning for konklusjonene. I tillegg skulle det utvikles/implementeres nye metoder for prøveta-king som ikke skadet eller drepte forsøksindividene. Resultatene fra dette prosjektet presente-res i denne rapporten Genetisk variasjon hos elvemusling Margaritifera margaritifera (L.) i Norge. Det er fra tidligere feltstudier vist at det finnes en artsspesifikk vertsavhengighet til enten laks eller ørret hos elvemusling i Norge. Det har også blitt vist at denne vertsspesifisiteten gjenspei-les i fordelingen av genetisk variasjon både mellom og innen laksemusling- og ørretmusling-populasjoner. Hovedkonklusjonene fra en studie som tidligere er publisert er ikke endret, men denne nye undersøkelsen inkluderer et større prøvemateriale. Vi undersøkte 775 individer av elvemusling fra 27 forskjellige lokaliteter (og ytterligere seks delpopulasjoner i fire av lokalitete-ne) med seks mikrosatellitt-markører. Genetisk variasjon innen ørretmusling-populasjoner i form av heterozygositet og antall alleler var generelt lavere enn det som ble funnet innen lak-semusling-populasjoner. Som gruppe var den genetiske variasjonen hos ørretmuslingene sig-nifikant lavere enn hos laksemuslingene. Den genetiske differensieringen mellom ørretmusling-populasjoner var meget høy (FST = 0,345), og signifikant høyere enn mellom laksemusling-populasjoner (FST = 0,025). Vertstilhørighet forklarte 11,43 % av den totale genetiske variasjo-nen, mens 15,16 % av variasjonen kunne tilskrives variasjon mellom populasjoner innen verts-gruppene. Ut fra parvise genetiske distanser grupperte, med få unntak, ørretmusling og lakse-musling-populasjonene seg i to forskjellige genetiske grupper. Ørretmusling-populasjoner var genetisk meget distinkte, med en relativt lav genetisk variasjon innen populasjoner, mens lak-semusling-populasjoner var forholdsvis lite (men signifikant) genetisk differensierte med en re-lativt høyere genetisk variasjon innen populasjonene. Dette er observasjoner som det må tas hensyn til i forvaltning av elvemusling i Norge. Våre resultater synes å støtte en hypotese om at ørretmusling og laksemusling representerer to forskjellige fylogenetiske grupper med for-skjellig innvandringshistorie. Dette er det viktig å endelig besvare i framtidige studier. Observa-sjonen at det tilsynelatende er en polarisert infeksjon av muslinglarver på enten ørret eller laks gjør det rimelig å legge til grunn dette som et føre-var-prinsipp i det videre forvaltningsarbeidet med elvemusling i Norge.