Show simple item record

dc.contributor.authorUlvan, Eva Marita
dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorAronsen, Tonje
dc.contributor.authorThorstad, Eva Bonsak
dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorØkland, Finn
dc.contributor.authorHavn, Torgeir Børresen
dc.date.accessioned2016-03-17T13:56:36Z
dc.date.available2016-03-17T13:56:36Z
dc.date.issued2015-07-01
dc.identifier.isbn978-82-426-2812-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2382426
dc.description.abstractUlvan, E.M., Bremset, G., Aronsen, T., Thorstad, E.B., Solem, Ø., Økland, F., Havn, T. B. 2015. Oppvandring og fordeling av laks i Osenvassdraget i Molde kommune: Resultater fra undersøkelser i 2014. - NINA Rapport 1184. 34 s. Hovedmålet med prosjektet var å undersøke oppvandringstidspunkt, fordeling og vand-ringsmønster hos villaks og rømt oppdrettslaks i Osenvassdraget, som er et middels stort vassdrag med stryk og innsjøer. Delmålene med prosjektet var å: • Undersøke i hvilken grad og når rømt oppdrettslaks vandrer opp i Oselva • Sammenligne tidspunkt for oppvandring til rømt oppdrettslaks og villaks i elva og hvor de oppholder seg i gytetida • Sammenligne om mulige vandringshindre (stryk og laksetrapp) påvirker oppvand-ringen til rømt oppdrettslaks og villaks • Undersøke mulige effekter av innsjøer på fordeling av rømt oppdrettslaks og villaks • Beregne bestandsstørrelse av villaks og rømt oppdrettslaks i Oselva Undersøkelsen ble gjennomført ved å fange voksen laks med stang i nedre deler av Oselva og kastenot i sjøen ved munningen av vassdraget. Laksen ble deretter merket med radiosendere. Fem loggestasjoner ble installert i vassdraget for å registrere vandringen til radiomerket laks, fra like oppstrøms saltvannssonen og til det øverste vannet i den lakse-førende strekningen. Radiomerket laks ble automatisk registret når de passerte loggesta-sjonene. Det ble i 2014 fanget svært få rømte oppdrettslaks i Osenvassdraget. Andelene rømt opp-dretts laks var 3 % (2 av 59) i sportsfisket, 0 % (0 av 106) i lysfiske og 9 % (4 av 44) i overvåkingsfiske om høsten. Ved å slå sammen fangstene fra overvåkningsfisket og lysfis-ket blir andelen oppdrettslaks i Osenvassdraget om høsten 2,7 %. Også under fisket for å radiomerke laks ble det fanget få rømte oppdrettslaks (3 %, 3 av totalt 100). Dette til tross for en svært omfattende fiskeinnsats for å øke antallet merkede oppdrettslaks. Det var derfor ikke mulig å svare på spørsmålene relatert til rømt oppdrettslaks med hensyn på oppvand-ringstidspunkt, passering av vandringshindre og bruk av innsjøene. Det er likevel verd å bemerke at ingen av de tre radiomerkede rømte oppdrettslaksene vandret gjennom Osvat-net, men holdt seg i nedre deler av elva. Antallet radiomerkede oppdrettslaks var også for lavt til å beregne bestandsstørrelse av rømt oppdrettslaks i vassdraget. I denne rapporten har vi derfor fokusert på villaksen og dens vandringsmønster og bestandsstørrelse i vass-draget. Det ble funnet forskjell i vandringshastighet og andel av radiomerket villaks registrert i Oselva mellom individer fanget med stang og individer fanget med kastenot. Den radio-merkede villaksen fanget med stang brukte kortere tid (ca. 10 dager) til fra merking til første registrering ved nederste dataloggestasjon enn villaksen som ble fanget med kaste-not (ca. 20 dager). Det var også en større andel av den radiomerkede villaksen fanget med stang (88 %) som ble registrert i vassdraget, enn av villaksen fanget med kastenot (53 %). Radiomerket villaks fanget med kastenot brukte kortere tid fra merking til første registrering ved dataloggestasjonen nederst i vassdraget jo senere i sesongen de ble merket. Villaks som ble merket senere i sesongen, brukte imidlertid lengre tid fra nederste dataloggestasjon til dataloggestasjonen like nedstrøms Osvatnet, enn de som ble merket tidligere. Merketids-punkt påvirket dermed vandringshastigheten i nedre del av elva forskjellig fra vandringshas-tigheten fra sjø til elv. Osvatnet fungerte ikke som vandringshinder på den radiomerkede villaksen i Osenvassdra-get i 2014. Radiomerket villaks brukte i gjennomsnitt 29 timer (minimum 10 minutter og mak-simum 392 timer) på å vandre gjennom det 3,9 km lange Osvatnet. Den radiomerkede vill-aksen tilbrakte ikke lengre tid (gjennomsnitt 198 timer) ved laksetrappa enn ved de andre dataloggestasjonene. Villaksen som passerte laksetrappa passerte på vannføringer mellom 1,1 og 8,0 m3/s, noe som tyder på at laksetrappa kan fungere som et vandringshinder på høye vannføringer. Basert på merking og gjenfangst (Petersen metoden) ble størrelsen på gytebestanden av laks i Osenvassdraget i 2014 beregnet til å være rundt 1400.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1184
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectOsenvassdragetnb_NO
dc.subjectMøre og Romsdalnb_NO
dc.subjectsjøvandrende laksefisknb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectvillaksnb_NO
dc.subjectrømt oppdrettslaksnb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjecttelemetrinb_NO
dc.subjectlysfiskenb_NO
dc.subjectOselva riversystemnb_NO
dc.subjectmid Norwaynb_NO
dc.subjectanadromous salmonidsnb_NO
dc.subjectatlantic salmonnb_NO
dc.subjectwild salmonnb_NO
dc.subjectfarmed salmonnb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.subjecttelemetrynb_NO
dc.subjectlight fishingnb_NO
dc.titleOppvandring og fordeling av laks i Osenvassdraget i Molde kommune: Resultater fra undersøkelser i 2014nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber34 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1748]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record