Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune

Abstract

Johnsen, S. I. & Dokk, J. G. Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune - NINA Rapport 1107. 19 s. I forbindelse med at Folldal Fjellstyre skulle gjennomføre et prøvefiske i Marsjøen i 2014, ble NINA forespurt om å bistå i undersøkelsen. Ørretbestanden i Marsjøen ble undersøkt ved bruk av garn og elfiskebåt. Garnfiske ble gjennomført av Folldal fjellstyre og NINA den 20.-21.8.2014. Det ble benyttet både bunngarn og flytegarn under prøvefisket. Formålet med undersøkelsen var å gi en oppdatert status for ørretbestanden og gi eventuelle råd om forvaltning og drift av vannet. Ørreten i Marsjøen utnytter både strandsonen, dypere områder langs bunn og de frie vannmassene (pelagialen). Det var imidlertid en størrelsessegregering mellom de ulike habitatene. I strandsonen ble det fanget ørret i alle størrelser, mens det kun ble fanget ørret større enn 22 cm i de frie vannmassene. Ørreten som ble fanget i de frie vannmassene, hadde imidlertid en diett hvor marflo og linsekreps utgjorde mer enn 50 %. Marflo og linsekreps oppholder seg langs bunn, noe som viser at ørret fanget i de frie vannmassene også utnytter andre habitater. Det ble fanget svært lite ørret større enn 30 cm. Fangstene gjort i strandsonen med elfiskebåten, viste at det står en god del årsyngel og ettåringer i dette habitatet (28,1 % av fangsten). Tidlig utvandring av fisk til innsjøen vil føre til økt tetthet og igjen økt konkurranse om mat i strandsonen. Da innsjøen i tillegg er regulert, og næringsdyrproduksjonen følgelig er redusert, kan dette føre til dårlig vekst hos ørreten. Veksten til ørreten i Marsjøen var relativt moderat, men syntes å være svært jevn og utholdende. Da både marflo og større arter av vannlopper, som linsekreps og Bytotrephes longimanus, forekom i dietten, kunne man imidlertid forventet en noe bedre vekst på ørreten, særlig etter at den når lengder på rundt 20 cm. Kvaliteten på ørreten var relativt normal, men avtok med økende størrelse på fisken. Dette, sammen med en relativt beskjeden vekst, indikerer at bestanden kan være noe tett i forhold til næringsgrunnlaget. I dag fiskes det med 35 mm maskevidde, en maskeviddebruk som synes å være fornuftig. Det brukes imidlertid 24 eller 26 mm i tillegg for å regulere bestandsstørrelsen. Hvis man ønsker å gjøre dette, anbefales det heller å fiske med 19 eller 21 mm maskevidde. Dette fordi uttaket av fisk vil øke betraktelig, og fordi sannsynligheten for å påvirke alder/størrelse ved kjønnsmodning trolig er lavere. Ved å bruke 24 eller 26 mm fanger man på individer med størrelser på rundt 25 cm. Dette er individer som fysiologisk sett har mulighet til å kompensere for økt fangstdødelighet ved å kjønnsmodne tidligere. Ved å fiske med 19 eller 21 mm er trolig de fysiologiske forutsetningene for dette langt dårligere. Kjønnsmodning ved mindre størrelse er ikke ønskelig da kjønnsmodning ofte har en svært begrensende effekt på videre vekst. Datamaterialet på fisk er noe begrenset og baserer seg på en dags båtelfiske i strandsonen og en natts prøvefiske. På grunn av manglende kunnskap om fiskebestanden i Marsjøen før regulering, er det vanskelig å fastsette en referansetilstand. Man må derfor bruke andre kriterier og skjønnsmessige vurderinger for å fastsette tilstanden til kvalitetselement fisk. For at bestanden skal falle inn under kategorien «Svært god» (jfr. Tabell 6.1 i veilederen), skal alle arter være tilstede med lite endrede bestander, dvs. mindre enn 10 % bestandsnedgang i forhold til referansetilstanden. Som nevnt ovenfor har vi ikke data på referansetilstanden, men bestanden synes å være relativt tett (ut fra et høstingsståsted), og det er lite trolig at bestanden har gått nevneverdig tilbake. Videre er det også et høstbart overskudd som forventet ut fra habitatets kvaliteter. Det er heller ingen grunn til å tro at enkelte livshistorieformer hos ørret er borte, og heller ingen grunn til å tro vandrende delbestander er vesentlig påvirket. Muligens kan det ha vært gyting på utløpet før dammen ble bygget, men trolig var Sandtjønnbekken og Buabekken viktige gytebekker også før. I henhold til tabell 6.1 i veilederen, vil ørretbestanden i Marsjøen plassere seg i tilstandsklasse «svært god». Det er også mulig å tilnærme seg en klassifisering av ørretbestanden i Marsjøen ut fra prøvefiskedata. Basert på en antatt oppvekstratio og CPUE data fra prøvefiske vil ørretbestanden i Marsjøen plassere seg i tilstanden «god til svært god».