• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • NINA Rapport/NINA Report
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • NINA Rapport/NINA Report
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune

Johnsen, Stein Ivar; Dokk, John Gunnar
Research report
Thumbnail
View/Open
1107.pdf (718.4Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2381968
Date
2016-03-29
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2472]
Abstract
Johnsen, S. I. & Dokk, J. G. Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen,

Folldal kommune - NINA Rapport 1107. 19 s. I forbindelse med at Folldal Fjellstyre skulle gjennomføre et prøvefiske i Marsjøen i 2014, ble

NINA forespurt om å bistå i undersøkelsen. Ørretbestanden i Marsjøen ble undersøkt ved bruk

av garn og elfiskebåt. Garnfiske ble gjennomført av Folldal fjellstyre og NINA den 20.-21.8.2014.

Det ble benyttet både bunngarn og flytegarn under prøvefisket. Formålet med undersøkelsen

var å gi en oppdatert status for ørretbestanden og gi eventuelle råd om forvaltning og drift av

vannet.

Ørreten i Marsjøen utnytter både strandsonen, dypere områder langs bunn og de frie vannmassene

(pelagialen). Det var imidlertid en størrelsessegregering mellom de ulike habitatene. I

strandsonen ble det fanget ørret i alle størrelser, mens det kun ble fanget ørret større enn 22 cm

i de frie vannmassene. Ørreten som ble fanget i de frie vannmassene, hadde imidlertid en diett

hvor marflo og linsekreps utgjorde mer enn 50 %. Marflo og linsekreps oppholder seg langs

bunn, noe som viser at ørret fanget i de frie vannmassene også utnytter andre habitater. Det ble

fanget svært lite ørret større enn 30 cm.

Fangstene gjort i strandsonen med elfiskebåten, viste at det står en god del årsyngel og ettåringer

i dette habitatet (28,1 % av fangsten). Tidlig utvandring av fisk til innsjøen vil føre til økt

tetthet og igjen økt konkurranse om mat i strandsonen. Da innsjøen i tillegg er regulert, og næringsdyrproduksjonen

følgelig er redusert, kan dette føre til dårlig vekst hos ørreten.

Veksten til ørreten i Marsjøen var relativt moderat, men syntes å være svært jevn og utholdende.

Da både marflo og større arter av vannlopper, som linsekreps og Bytotrephes longimanus, forekom

i dietten, kunne man imidlertid forventet en noe bedre vekst på ørreten, særlig etter at den

når lengder på rundt 20 cm. Kvaliteten på ørreten var relativt normal, men avtok med økende

størrelse på fisken. Dette, sammen med en relativt beskjeden vekst, indikerer at bestanden kan

være noe tett i forhold til næringsgrunnlaget.

I dag fiskes det med 35 mm maskevidde, en maskeviddebruk som synes å være fornuftig. Det

brukes imidlertid 24 eller 26 mm i tillegg for å regulere bestandsstørrelsen. Hvis man ønsker å

gjøre dette, anbefales det heller å fiske med 19 eller 21 mm maskevidde. Dette fordi uttaket av

fisk vil øke betraktelig, og fordi sannsynligheten for å påvirke alder/størrelse ved kjønnsmodning

trolig er lavere. Ved å bruke 24 eller 26 mm fanger man på individer med størrelser på rundt 25

cm. Dette er individer som fysiologisk sett har mulighet til å kompensere for økt fangstdødelighet

ved å kjønnsmodne tidligere. Ved å fiske med 19 eller 21 mm er trolig de fysiologiske forutsetningene

for dette langt dårligere. Kjønnsmodning ved mindre størrelse er ikke ønskelig da

kjønnsmodning ofte har en svært begrensende effekt på videre vekst.

Datamaterialet på fisk er noe begrenset og baserer seg på en dags båtelfiske i strandsonen og

en natts prøvefiske. På grunn av manglende kunnskap om fiskebestanden i Marsjøen før regulering,

er det vanskelig å fastsette en referansetilstand. Man må derfor bruke andre kriterier og

skjønnsmessige vurderinger for å fastsette tilstanden til kvalitetselement fisk.

For at bestanden skal falle inn under kategorien «Svært god» (jfr. Tabell 6.1 i veilederen), skal

alle arter være tilstede med lite endrede bestander, dvs. mindre enn 10 % bestandsnedgang i

forhold til referansetilstanden. Som nevnt ovenfor har vi ikke data på referansetilstanden, men

bestanden synes å være relativt tett (ut fra et høstingsståsted), og det er lite trolig at bestanden

har gått nevneverdig tilbake. Videre er det også et høstbart overskudd som forventet ut fra habitatets

kvaliteter. Det er heller ingen grunn til å tro at enkelte livshistorieformer hos ørret er borte,

og heller ingen grunn til å tro vandrende delbestander er vesentlig påvirket. Muligens kan det ha

vært gyting på utløpet før dammen ble bygget, men trolig var Sandtjønnbekken og Buabekken viktige gytebekker også før. I henhold til tabell 6.1 i veilederen, vil ørretbestanden i Marsjøen

plassere seg i tilstandsklasse «svært god».

Det er også mulig å tilnærme seg en klassifisering av ørretbestanden i Marsjøen ut fra prøvefiskedata.

Basert på en antatt oppvekstratio og CPUE data fra prøvefiske vil ørretbestanden i

Marsjøen plassere seg i tilstanden «god til svært god».
Series
NINA Rapport;1107

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit