Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJohnsen, Stein Ivar
dc.contributor.authorDokk, John Gunnar
dc.date.accessioned2016-03-03T08:36:52Z
dc.date.available2016-03-03T08:36:52Z
dc.date.issued2016-03-03
dc.identifier.isbn978-82-426-2728-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2381258
dc.description.abstractJohnsen S.I. & Dokk, J.G 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i Einunna, Folldal kommune - NINA Rapport 1108. 21 s. På oppdrag fra Glommen og Laagen Brukseierforening (GLB) utførte Norsk institutt for naturforskning (NINA) fiskebiologiske undersøkelser i Einunna i 2015. Det ble gjennomført et forsøksfiske med både tradisjonelt håndholdt elektrofiskeapparat og elektrofiskebåt. Våre undersøkelser viser tydelig at en eller annen form for skjul er viktig for mindre fisk. På strekninger hvor elvebunnen var dominert av finsedimenter uten skjulmuligheter for mindre fisk, ble det ikke fanget fisk. På stasjoner hvor vannvegetasjon dekket store arealer av elvebunnen, var fangstene av ørret gode. Det ble imidlertid fanget lite stor ørret. Tettheten av ørekyt var også relativt høy i områder med vannvegetasjon. Det hurtigrennende partiet fra Fundin og ned til Meløysætra er trolig viktig som gyte- og oppvekstområde for ørret i de øvre delene av Einunna. Trolig er mye av ørreten som ble fanget nedstrøms Meløysetra, født i dette området. Fangstene av harr økte nedover i vassdraget, men tettheten av harr syntes generelt å være lav. Forekomsten av større ørret under våre undersøkelser var lav, og dette kan delvis skyldes lav fangbarhet til større fisk. Til tross for redusert fangbarhet, er trolig tettheten av større fisk lav, og forekomsten av større individer er trolig sterkt påvirket av fisketrykket i elva. Det viktigste tiltaket for å opprettholde forekomsten av større individer, vil derfor være å begrense uttaket gjennom fangstbegrensninger. Forekomsten av 2-300 grams fisk synes imidlertid å være god. Det er gjort en klassifisering etter Veileder 02:2013 «Klassifisering av miljøtilstand i vann» for to separate strekninger; Fundin til Markbulidammen, og fra Markbulidammen til samløp Folla. På begge strekningene var det vanskelig å fastsette en referansetilstand, da det ikke er tilstrekkelig med data fra før reguleringene. Man må derfor bruke andre kriterier og skjønnsmessige vurderinger for å fastsette tilstanden til kvalitetselement fisk. Forekomsten av fiskearter på «svartelista » vil automatisk føre til at tilstanden flyttes ett trinn ned. Ørekyt ble oppdaget i Fundin i 1986, og trolig er også forekomsten av ørekyt i Einunna såpass ny at Einunna ikke kan oppnå «svært god tilstand». Våre data viser at for ørret er det stedvis gode tettheter, og det er ingen tegn på rekrutteringssvikt. I tillegg viser egne observasjoner og beskrivelser av fiske på denne strekningen at dette er en populær fiskeelv uten at det direkte settes ut fisk (en og annen utsatt ørret slipper seg trolig ned fra Fundin). Dammen på Fundin og ved Markbulidammen har åpenbart redusert vandringsmulighetene for ørret. Dette kan ha redusert ørretproduksjonen på denne strekningen noe, men trolig mindre enn 25%. Våre undersøkelser antyder at harrbestanden er noe tynnere enn hva tidligere undersøkelser hevder. Fangst av flere årsklasser i våre og i tidligere undersøkelser, samt beskrivelser om en levedyktig og fiskbar bestand av harr, tyder på at harrbestanden kan klassifiseres som god. Samlet sett klassifiseres kvalitetselement fisk i kategorien «god tilstand» på strekningen Fundin - Markbulidammen. I Einunna nedstrøms Markbulidammen er vår vurdering at kvalitetselement fisk plasserer seg i klasse «dårlig tilstand». Den kraftige reduserte vannføringen på det meste av strekning er hovedårsaken til dette. Det synes ikke å være realistiske tiltak som kan bringe tilstanden opp i god, og strekningen bør derfor være i kategorien «sterkt modifisert vannforekomst» (SMV). Det er ikke gjort tilstrekkelige undersøkelser med hensyn til mulige tiltak som kan bidra til «godt økologisk potensiale» på denne strekningen. Regulanten er i 2015 gitt en ny konsesjon om regulering av Markbulidammen uten krav om minstevannføring ut av dammen. For å få bedre livsvilkår for fisk er det meste av strekningen avhengig av mer vann. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å vurdere effektene av ulike vannføringer på fisk, eller om dette vil kunne stå i forhold til kostnadene ved et produksjonstap. Tersklene som er bygget i den nedre delen av Einunna har fungert bra, spesielt med tanke på det estetiske inntrykket.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1108
dc.subjectNorgenb_NO
dc.subjectHedmarknb_NO
dc.subjectFoldalnb_NO
dc.subjectørretnb_NO
dc.subjectharrnb_NO
dc.subjectørekytnb_NO
dc.subjectsteinsmettnb_NO
dc.subjectkarleggingnb_NO
dc.subjectfiskebiologisk undersøkelsenb_NO
dc.subjectvannforskriftennb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Einunna, Folldal kommunenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber21 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2048]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel