Fiskebiologiske undersøkelser i Einunna, Folldal kommune
Research report
View/ Open
Date
2016-03-03Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Abstract
Johnsen S.I. & Dokk, J.G 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i
Einunna, Folldal kommune - NINA Rapport 1108. 21 s. På oppdrag fra Glommen og Laagen Brukseierforening (GLB) utførte Norsk institutt for naturforskning
(NINA) fiskebiologiske undersøkelser i Einunna i 2015. Det ble gjennomført et forsøksfiske
med både tradisjonelt håndholdt elektrofiskeapparat og elektrofiskebåt.
Våre undersøkelser viser tydelig at en eller annen form for skjul er viktig for mindre fisk. På
strekninger hvor elvebunnen var dominert av finsedimenter uten skjulmuligheter for mindre fisk,
ble det ikke fanget fisk. På stasjoner hvor vannvegetasjon dekket store arealer av elvebunnen,
var fangstene av ørret gode. Det ble imidlertid fanget lite stor ørret. Tettheten av ørekyt var også
relativt høy i områder med vannvegetasjon.
Det hurtigrennende partiet fra Fundin og ned til Meløysætra er trolig viktig som gyte- og oppvekstområde
for ørret i de øvre delene av Einunna. Trolig er mye av ørreten som ble fanget
nedstrøms Meløysetra, født i dette området. Fangstene av harr økte nedover i vassdraget, men
tettheten av harr syntes generelt å være lav.
Forekomsten av større ørret under våre undersøkelser var lav, og dette kan delvis skyldes lav
fangbarhet til større fisk. Til tross for redusert fangbarhet, er trolig tettheten av større fisk lav, og
forekomsten av større individer er trolig sterkt påvirket av fisketrykket i elva. Det viktigste tiltaket
for å opprettholde forekomsten av større individer, vil derfor være å begrense uttaket gjennom
fangstbegrensninger. Forekomsten av 2-300 grams fisk synes imidlertid å være god.
Det er gjort en klassifisering etter Veileder 02:2013 «Klassifisering av miljøtilstand i vann» for to
separate strekninger; Fundin til Markbulidammen, og fra Markbulidammen til samløp Folla.
På begge strekningene var det vanskelig å fastsette en referansetilstand, da det ikke er tilstrekkelig
med data fra før reguleringene. Man må derfor bruke andre kriterier og skjønnsmessige
vurderinger for å fastsette tilstanden til kvalitetselement fisk. Forekomsten av fiskearter på «svartelista
» vil automatisk føre til at tilstanden flyttes ett trinn ned. Ørekyt ble oppdaget i Fundin i
1986, og trolig er også forekomsten av ørekyt i Einunna såpass ny at Einunna ikke kan oppnå
«svært god tilstand».
Våre data viser at for ørret er det stedvis gode tettheter, og det er ingen tegn på rekrutteringssvikt.
I tillegg viser egne observasjoner og beskrivelser av fiske på denne strekningen at dette er
en populær fiskeelv uten at det direkte settes ut fisk (en og annen utsatt ørret slipper seg trolig
ned fra Fundin). Dammen på Fundin og ved Markbulidammen har åpenbart redusert vandringsmulighetene
for ørret. Dette kan ha redusert ørretproduksjonen på denne strekningen noe, men
trolig mindre enn 25%.
Våre undersøkelser antyder at harrbestanden er noe tynnere enn hva tidligere undersøkelser
hevder. Fangst av flere årsklasser i våre og i tidligere undersøkelser, samt beskrivelser om en
levedyktig og fiskbar bestand av harr, tyder på at harrbestanden kan klassifiseres som god.
Samlet sett klassifiseres kvalitetselement fisk i kategorien «god tilstand» på strekningen Fundin
- Markbulidammen.
I Einunna nedstrøms Markbulidammen er vår vurdering at kvalitetselement fisk plasserer seg i
klasse «dårlig tilstand». Den kraftige reduserte vannføringen på det meste av strekning er hovedårsaken
til dette. Det synes ikke å være realistiske tiltak som kan bringe tilstanden opp i god,
og strekningen bør derfor være i kategorien «sterkt modifisert vannforekomst» (SMV). Det er ikke gjort tilstrekkelige undersøkelser med hensyn til mulige tiltak som kan bidra til «godt
økologisk potensiale» på denne strekningen. Regulanten er i 2015 gitt en ny konsesjon om regulering
av Markbulidammen uten krav om minstevannføring ut av dammen. For å få bedre
livsvilkår for fisk er det meste av strekningen avhengig av mer vann. Vi har imidlertid ikke
grunnlag for å vurdere effektene av ulike vannføringer på fisk, eller om dette vil kunne stå i forhold
til kostnadene ved et produksjonstap. Tersklene som er bygget i den nedre delen av
Einunna har fungert bra, spesielt med tanke på det estetiske inntrykket.