Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2380447Utgivelsesdato
2013-06Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2356]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Originalversjon
Ugedal, O., Bongard, T., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2013. Ferskvannsbiologiske undersøkeler i Daleelva i Høyanger. Årsrapport 2012 - NINA Rapport 962. 41 s.Sammendrag
I perioden 2003 - 2012 er det gjennomført ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i høyanger for å bedre kunnskapen om bestandstilstanden hos laks og sjøaure. I prosjektet inngår også en evaluering av gjennomførte tiltak (terskler, biotopjusteringer i sidebekker, utsetting av énsomrige laksunger) samt tilrådinger om nye kompensasjonstiltak.
Bestandene av laks og sjøaure i Daleelva er negativt påvirket av forsuring, vassdragsregulering, beskatning, ekstremflommer, flomsikringsarbeider og andre fysiske inngrep i vassdraget. I tillegg kommer bestandsreduserende faktorer utenfor vassdraget, som lusepåslag på utvandrende smolt og ugunstige temperatur- og næringsforhold i havet. Det sammensatte trusselbildet gjør det vanskelig å isolere påvirkninger fra enkeltfaktorer.
Bunndyrundersøkelsene i Daleelva har pågått i årene 2003 - 2012. Resultatene viser at økosystemet i elva er sterkt påvirket av regulering og forsuring, og består av en svært fattig fauna. I kombinasjon med kanaliseringer blir virkningene av utspylingsflommer forsterket. Det er trolig forsuring, lite tilført organisk materiale, lite begroing, kraftregulering og flomutspylinger som er de fem viktigste årsakene til lav diversitet, lav bioproduksjon, fattig artsmangfold og lave forekomster av hver art. I slike elver vil fiskens ernæring bestå av større andeler terrestriske insekter, særlig fra beitemark i nærheten. Det er mulig at den lave bunndyrproduksjonen i Daleelva er en begrensende faktor for produksjonen av ungfisk.
I 2012 ble det funnet årsyngel av laks på 11 av 15 undersøkte stasjoner i hovedstrengen av Daleelva, mens det ble funnet årsyngel av aure på bare 6 av stasjonene. Laksyngel ble funnet på flere stasjoner og i høyere tettheter enn i 2011, mens aureyngel ble funnet på færre stasjoner og i lavere tettheter enn året før. I 2012 ble det funnet både eldre laksunger og eldre aure-unger på alle stasjonene nedstrøms utløpet av kraftverket K2, mens på de tre stasjonen opp-strøms var det bare aure. Tettheten av eldre laksunger var gjennomgående høyere enn av eldre aureunger i de nedre deler av elva.
Undersøkelsesprogrammet i Daleelva har vist store variasjoner i årsklassestyrke i ungfisksamfunnene. I 2012 var årsklassen som ble klekt i 2010 dominerende i ungfiskbestanden av både laks og aure (som 2-åringer). Årsklassen av laks som ble klekt i 2011, synes å være av de svakeste på mange år i Daleelva.
Analyser av aluminiumsinnhold på gjellevevet til presmolt av laks viste høye verdier våren 2012, og innholdet i enkeltfisk varierte fra 150 til 385 μg/g tørrvekt, med et gjennomsnitt på 254 μg/g tørrvekt. Aluminiumsnivåene våren 2012 var lavere enn i 2008, men høyere enn de andre fem årene dette er undersøkt. I alle år har aluminiumsnivåene vært så høye at det må forventes redusert sjøoverlevelse til laksesmolt.
I 2012 ble det totalt fanget 411 laks med en samlet vekt på 1635 kg under sportsfisket i Daleelva, noe som er den høyeste registrerte elvefangst i perioden 1970 - 2012. Elvefangsten av sjøaure var 44 kg. Alle de 49 fangete sjøaurene ble satt ut igjen, mens 79 av 411 fangete lak-ser (22 %) ble satt ut igjen. Laksefangstene i Daleelva fordelte seg i 41 % smålaks, 46 % mellomlaks og 13 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 4,0 kg, mens gjennomsnittsvekta for sjøaure var 0,9 kg. Utviklingen i fangst av laks i Daleelva de siste årene samsvarer med utviklingen i andre vassdrag i Vest-Norge med økte fangster av mellomlaks og storlaks de to siste årene. Analyser av skjellprøver tyder på at i overkant av 60 % av fangsten av laks i 2011 og 2012 bestod
av individ som med sikkerhet kunne karakteriseres som vill fisk. Andelen laks som med sikkerhet kunne sies å ha kultiveringsbakgrunn var henholdsvis 17 og 24 % i disse to årene, mens rømt oppdrettslaks utgjorde henholdsvis 8 og 4 % av materialet i 2011 og 2012.
Laks som har vært to år i sjøen utgjorde hovedmengden av den ville laksen i fangstene i både
2011 og 2012. Disse laksene vandret ut som smolt i 2009 og 2010. Av disse to årgangene av
smolt synes 2010-årgangen å være den sterkeste. Denne årgangen kan totalt sett gi like høye
fangster av laks i Daleelva som 2004-årgangen av smolt, som dominerte i fangstene av vill laks
på midten av 2000-tallet.