Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2012

Abstract

Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene danner grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedbørfelt. Denne rapporten gir primært resultater fra undersøkelsene i 2012, men inkluderer også resultater fra tidligere år der det har vært hensiktsmessig. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har regulanten pålegg om årlig å sette ut 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt merket med nummererte Carlinmerker. I årene 1995-2011 ble 2 000 sjøørretsmolt også merket med Carlin-merker. Siden 2009 er også PIT-merker blitt tatt i bruk. Undersøkelsene i 2012 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsamling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret, 4) Fangst av utvandrende smolt i felle og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira. De toårige laksesmoltene hadde normale ferskvannsverdier av plasmaklorid den 20. april, og samtidig viste de god sjøvannstoleranse ved samme testtidspunkt. Sjøvannstestene av laks den 2. mai viste tilsvarende verdier og indikerte at smolten var sjøvannstolerant. Til tross for få uttak i disse testene kan vi konkludere med at sjøvannstoleransen hos den toårige smolten var god ved utsetting. Imidlertid har vi ikke sjøvannstoleransetester fra den ettårige smolten, og kan kun basere oss på gjelle Na-K-ATPase verdiene som viste normale verdier for ettårssmolten den 6. juni. Ørreten har i alle år vist en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen. Sjøvannstestingen av sjø- ørreten viste at ved prøvetidspunktet den 18. mai døde halvparten av fisken under sjøvannstestene, og plasmakloridverdiene indikerte at de overlevende individene hadde sjøvannstoleranse. Gjelle Na-K-ATPase verdiene hos ørreten var lavere enn hos laksen – noe som understøtter den reduserte sjøvannstoleransen ørreten har sammenlignet med laks. Etableringen av flere hvilemærer i Eresfjord har ført til at utsettingen av fisk foregår innenfor et kortere tidsrom enn tidligere, slik at vi får en bedre synkronisering av smoltutsettingene. Kortisolnivået (stress) ved start var lavt (hvilenivå), og økte ved uttak fra utsettingsmæren i Osen etter ett døgns opphold. Etter to døgns opphold ved uttakene i Kirkehølen var kortisolnivået igjen lavere og ned mot hvilenivå for smolten. De siste års utsettinger av Carlin-merket fisk (2007-2011) har gitt gjenfangster på opptil 0,5 %. Siden 1992 har utsettinger i fire år (2001, 2002, 2006 og 2008) gitt høyere gjenfangster av Carlin-merket laks enn 0,4 %. Dette er betydelig lavere enn på 1960- og 1970-tallet, da gjenfangstene de fleste år var 1-2 %, og enkeltforsøk ga opptil 8,9 % gjenfangst. Det var imidlertid betydelig høyere beskatning i sjøen i den perioden, og de fleste laksene ble gjenfanget i sjøen. Merkeforsøk med sjøørret pågikk årlig fra 1995 til 2011, men de fleste årene har det vært få gjenfangster. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 3,8 %. Øvrige gjenfangster har ligget på 0,6 % eller lavere. Dette stemmer overens med resultatene fra saltvannstestene, som viste best kvalitet på ørretsmolten i 2007. Det settes årlig ut 10 000 laksunger i Eikesdalsvatnet for å utnytte vatnet til produksjon av laksesmolt. Om høsten i 2010 og 2011 ble henholdsvis 3 000 og 2 000 av disse fiskene PITmerket. Seks individer fra merkingen høsten 2010 ble registrert i smoltfella våren 2011, og dette tilsvarer mellom 2,1 og 4,1 % av utsatt fisk. I 2012 ble 10 PIT-merket fisk registrert fra merkingen i 2011, tilsvarende en utvandring på mellom 3,3 og 7,5 % av utsatt fisk. Før 2011 ble det beregnet en årlig utvandring på 1,2 - 3,5 %. Økningen fra tidligere kan skyldes endret merkemetode. I 2012 ble det estimert en produksjon på 13 525 villsmolt av laks i vassdraget. Dette er blant de laveste estimatene siden slike beregninger tok til i 2001. Estimatene har tidligere variert mellom 9 491 og 20 675 individ, med unntak av 2007, da antallet var 30 476. Mediantidspunktet for utvandring har oftest ligget mellom 12. og 20. mai. I 2012 ble det levert inn 315 skjellprøver av laks og 32 prøver av sjøørret. Andelen oppdrettslaks i prøvene var 0,9 %. Når en ser bort fra rømt laks, så bestod laksefangsten av 67 % som var satt ut fra Statkrafts settefiskanlegg, mens resten var villfisk. Høsten 2012 ble det registrert 338 gytelaks i Eira, mens antall registrerte kjønnsmodne sjøørreter var 396. Antall laks var det nest høyeste siden tellingene tok til i 2007, mens antallet gytemoden sjøørret var blant de laveste som er registrert. Det ble ikke registrert gytelaks eller gytemoden sjøørret i Aura. Gytebestandsmålet for vassdraget ble ikke oppnådd høsten 2012, med mindre færre enn 60 % av gytelaksene ble registrert under gytefisktellingene. Med forbehold om at ikke all gytefisk i et vassdrag blir registrert under fisketellinger, var de estimerte beskatningsratene i årene 2007-2012 gjennomgående høye for alle størrelsesgrupper av laks. Generelt sett var beskatningen høyest for storlaks (gjennomsnitt 71 %, variasjon 67-76 %), og noe lavere for smålaks (gjennomsnitt 58 %, variasjon 34-70 %) og mellomlaks (gjennomsnitt 64 %, variasjon 54-75 %). I 2012 ble det registrert 67,8 årsyngel av laks pr. 100 m2 , mens tilsvarende tall for ettåringer og toåringer av laks var henholdsvis 26,3 og 4,3 individer pr. 100 m2 . Tettheten av ørretunger var lavere enn for laks, med 14,7 årsyngel, 7,0 ettåringer og 0,9 toåringer pr. 100 m2 . Gjennomsnittlig tetthet av laksunger (utenom årsyngel) har variert mellom 14,8 og 38,3 individer pr. 100 m² i perioden 2007-2012. Tilsvarende tall for ørret var 2,4 – 7,9 individer pr. 100 m².