• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2012

Jensen, Arne Johan; Berg, Marius; Bremset, Gunnbjørn; Eide, Ove; Finstad, Bengt; Hvidsten, Nils Arne; Jensås, Jan Gunnar; Johnsen, Bjørn Ove; Lund, Egil; Ulvan, Eva Marita
Research report
Thumbnail
View/Open
947.pdf (4.221Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2380332
Date
2013-04
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1818]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1723]
Original version
Jensen, A.J., Berg, M., Bremset, G., Eide, O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O. Lund, E. & Ulvan, E.M. 2013. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2012. - NINA Rapport 947. 55 s.  
Abstract
Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret

i Auravassdraget. Resultatene danner grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som

kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedbørfelt.

Denne rapporten gir primært resultater fra undersøkelsene i 2012, men inkluderer også resultater

fra tidligere år der det har vært hensiktsmessig.

Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953

(Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene.

Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet

på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake.

For å kompensere for dette, har regulanten pålegg om årlig å sette ut 50 000 laksesmolt og 2

500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt merket med nummererte Carlinmerker.

I årene 1995-2011 ble 2 000 sjøørretsmolt også merket med Carlin-merker. Siden

2009 er også PIT-merker blitt tatt i bruk.

Undersøkelsene i 2012 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt

smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert

smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsamling og analyse

av skjellprøver av voksen laks og sjøørret, 4) Fangst av utvandrende smolt i felle og beregning

av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i

vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira.

De toårige laksesmoltene hadde normale ferskvannsverdier av plasmaklorid den 20. april, og

samtidig viste de god sjøvannstoleranse ved samme testtidspunkt. Sjøvannstestene av laks

den 2. mai viste tilsvarende verdier og indikerte at smolten var sjøvannstolerant. Til tross for få

uttak i disse testene kan vi konkludere med at sjøvannstoleransen hos den toårige smolten var

god ved utsetting. Imidlertid har vi ikke sjøvannstoleransetester fra den ettårige smolten, og

kan kun basere oss på gjelle Na-K-ATPase verdiene som viste normale verdier for ettårssmolten

den 6. juni.

Ørreten har i alle år vist en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen. Sjøvannstestingen av sjø-

ørreten viste at ved prøvetidspunktet den 18. mai døde halvparten av fisken under sjøvannstestene,

og plasmakloridverdiene indikerte at de overlevende individene hadde sjøvannstoleranse.

Gjelle Na-K-ATPase verdiene hos ørreten var lavere enn hos laksen – noe som understøtter

den reduserte sjøvannstoleransen ørreten har sammenlignet med laks.

Etableringen av flere hvilemærer i Eresfjord har ført til at utsettingen av fisk foregår innenfor et

kortere tidsrom enn tidligere, slik at vi får en bedre synkronisering av smoltutsettingene. Kortisolnivået

(stress) ved start var lavt (hvilenivå), og økte ved uttak fra utsettingsmæren i Osen

etter ett døgns opphold. Etter to døgns opphold ved uttakene i Kirkehølen var kortisolnivået

igjen lavere og ned mot hvilenivå for smolten.

De siste års utsettinger av Carlin-merket fisk (2007-2011) har gitt gjenfangster på opptil 0,5 %.

Siden 1992 har utsettinger i fire år (2001, 2002, 2006 og 2008) gitt høyere gjenfangster av Carlin-merket

laks enn 0,4 %. Dette er betydelig lavere enn på 1960- og 1970-tallet, da gjenfangstene

de fleste år var 1-2 %, og enkeltforsøk ga opptil 8,9 % gjenfangst. Det var imidlertid betydelig

høyere beskatning i sjøen i den perioden, og de fleste laksene ble gjenfanget i sjøen.

Merkeforsøk med sjøørret pågikk årlig fra 1995 til 2011, men de fleste årene har det vært få

gjenfangster. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 3,8 %. Øvrige gjenfangster har ligget på 0,6 % eller lavere. Dette stemmer overens med resultatene fra saltvannstestene,

som viste best kvalitet på ørretsmolten i 2007.

Det settes årlig ut 10 000 laksunger i Eikesdalsvatnet for å utnytte vatnet til produksjon av laksesmolt.

Om høsten i 2010 og 2011 ble henholdsvis 3 000 og 2 000 av disse fiskene PITmerket.

Seks individer fra merkingen høsten 2010 ble registrert i smoltfella våren 2011, og dette

tilsvarer mellom 2,1 og 4,1 % av utsatt fisk. I 2012 ble 10 PIT-merket fisk registrert fra merkingen

i 2011, tilsvarende en utvandring på mellom 3,3 og 7,5 % av utsatt fisk. Før 2011 ble

det beregnet en årlig utvandring på 1,2 - 3,5 %. Økningen fra tidligere kan skyldes endret merkemetode.

I 2012 ble det estimert en produksjon på 13 525 villsmolt av laks i vassdraget. Dette er blant de

laveste estimatene siden slike beregninger tok til i 2001. Estimatene har tidligere variert mellom

9 491 og 20 675 individ, med unntak av 2007, da antallet var 30 476. Mediantidspunktet

for utvandring har oftest ligget mellom 12. og 20. mai.

I 2012 ble det levert inn 315 skjellprøver av laks og 32 prøver av sjøørret. Andelen oppdrettslaks

i prøvene var 0,9 %. Når en ser bort fra rømt laks, så bestod laksefangsten av 67 % som

var satt ut fra Statkrafts settefiskanlegg, mens resten var villfisk.

Høsten 2012 ble det registrert 338 gytelaks i Eira, mens antall registrerte kjønnsmodne sjøørreter

var 396. Antall laks var det nest høyeste siden tellingene tok til i 2007, mens antallet gytemoden

sjøørret var blant de laveste som er registrert. Det ble ikke registrert gytelaks eller

gytemoden sjøørret i Aura. Gytebestandsmålet for vassdraget ble ikke oppnådd høsten 2012,

med mindre færre enn 60 % av gytelaksene ble registrert under gytefisktellingene.

Med forbehold om at ikke all gytefisk i et vassdrag blir registrert under fisketellinger, var de estimerte

beskatningsratene i årene 2007-2012 gjennomgående høye for alle størrelsesgrupper

av laks. Generelt sett var beskatningen høyest for storlaks (gjennomsnitt 71 %, variasjon 67-76

%), og noe lavere for smålaks (gjennomsnitt 58 %, variasjon 34-70 %) og mellomlaks (gjennomsnitt

64 %, variasjon 54-75 %).

I 2012 ble det registrert 67,8 årsyngel av laks pr. 100 m2

, mens tilsvarende tall for ettåringer og

toåringer av laks var henholdsvis 26,3 og 4,3 individer pr. 100 m2

. Tettheten av ørretunger var

lavere enn for laks, med 14,7 årsyngel, 7,0 ettåringer og 0,9 toåringer pr. 100 m2

. Gjennomsnittlig

tetthet av laksunger (utenom årsyngel) har variert mellom 14,8 og 38,3 individer pr. 100

m² i perioden 2007-2012. Tilsvarende tall for ørret var 2,4 – 7,9 individer pr. 100 m².
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;947

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit