Overvåking av palsmyr. Første gjenanalyse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark. Endringer fra 2008 til 2013

Abstract

Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning (nåværende Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. I denne rapporten presenteres primært resultater fra første gjenanalyse fem år etter førstegangsundersøkelsen i Ferdesmyra i Øst-Finnmark. I tillegg presenteres sammenligningsresultater basert på studier fra 1970-tallet og en befaring i 2004. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Ferdesmyra og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, teledybde og vegetasjonsfordeling). I et vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og endringer av palsmyrer i tid og rom. Ferdesmyra er et ca. 15 km2 stort myrområde med palsformasjoner innen begrensede deler av området. Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert i 2008 og 2013 med hensyn til størrelse, teledybde og posisjon ved bruk av analyser langs ni permanente analyselinjer. Registreringene er grunnlaget for analyser av forandringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av markslag (7 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (8 variabler), busksjikt (4 variabel), teledybde og palshøyde. Palsstørrelse og høyde har avtatt betydelig i overvåkningsperioden og de fleste palsene som fantes på 1970-tallet er nå helt borte. Alle registrerte og analyserte palser i 2008 er i en fase med sterk nedbryting og gjennomsnittlig teledybde for palsene har økt med 35 cm (fra 95 til 131 cm). Tilbakegang av palsene i Ferdesmyra er et resultat av en prosess som har pågått over lang tid og er i tråd med endringer mot et allerede varmere og fuktigere klima. Siden 1970-tallet har årsmiddeltemperaturen økt med nesten 1,5 °C, og ligger siden begynnelsen av 2000-tallet over null grader. Denne temperaturutviklingen er meget ugunstig for palsenes overlevelse. I de to årene teledybden ble målt, var årsmiddeltemperaturen ca. 1,5 °C varmere og sommermiddeltemperaturen 4,3 °C varmere i 2013 enn i 2008. Værforskjeller mellom år er avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. De fleste palsene i Ferdesmyra representerer fragmenter av tidligere større palser og er meget sårbare for endringer i klimaet. Med nåværende hastighet i palsdegenerering vil palsmyrbiotopen i Ferdesmyra sannsynligvis være helt borte innen noen få år eller tiår. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell tilfeldig endring i klimaet, noe som vil kunne endre hastigheten til prosessen. Vegetasjonen på palsene har endret seg noe i overvåkningsperioden. De viktigste endringene er reduksjon av busksjiksdominerte områder og økning i lavdekket. Dette er forhold som er gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser, da lavvokst og lysreflekterende vegetasjon motvirker tining av telen. Neste analyse av området er planlagt i 2018. Ferdesmyra, palsmyr, permafrost, overvåking, vegetasjon, monitoring, palsa peatlands, permafrost, vegetation

The monitoring of palsa peatlands is a national monitoring project which was started in 2004 by the Norwegian Environment Agency. The entire project includes six selected monitoring areas from Finnmark County in the north of Norway to the Dovre region in the south. This report primary presents the results from the first reanalyses five years after the initial investigations at Ferdesmyra in Eastern Finnmark County. In addition, the presentation includes comparison data based on studies from the 1970s and a survey in 2004. The report presents a short background to the need for palsa peatland monitoring, climate data relevant to the Ferdesmyra area, and monitoring methods (analyses of palsa formations, distribution of land cover types, ground frost and vegetation). Details for climatic requirements and spatiotemporal changes of palsa peatlands are given in an appendix. Ferdesmyra is a ca. 15 km2 peatland area with palsa formations in restricted parts of the area. Palsa formations, thermokarst ponds and erosion areas were analysed in 2008 and 2013 regarding size, thaw depth and location, by the use of analyses along nine permanent sampling lines. The line-recordings form together with photos along the lines and of selected palsa formations, the basis for analyses of temporal and spatial changes. Results from the line-analyses are presented in tables and figures visualising small scale distribution of land cover types (7 variables), bottom layer (6 variables), field layer (8 variables), shrub layer (4 variables), thaw depth, and palsa height The size and height of palsas decreased considerably in the period 2008 to 2013 and most of the palsas from the 1970s have thawed completely. All palsas registred and analysed in 2008 are at a late stage of decay and mean thaw depth has increased with 35 cm (from 95 to 131 cm). The palsa recession in Ferdesmyra is a result of a long-term process in accordance with the on-going climate trend towards warmer and more humid conditions. Mean annual temperature has increased with ca. 1.5 °C since the 1970s, and is since the early 2000s above zero degrees. This temperature trend is very unfavorable to palsa growth and survival. In the years when thaw depth was measured, annual mean temperature was ca. 1.5 °C warmer and the summer mean temperature 4.3 °C warmer in 2013 than in 2008. Weather differences between years are vital to the rate and trend in the long-term development. Most of the palsas at Ferdesmyra represent fragments from old large palsas and are very vulnerable to changes in the climate. According to the current palsa recession rate, the palsa biotope will likely be gone within a few years or decades. This reckoning does not, however, take any occasional changes of the climate into account which could change the recession rate. The vegetation on the palsas changed somewhat during the 2008-2013 period. The main change is reduction in shrubcovered areas and increase in lichen cover. These changes are favourable for long-term survival of old palsas as short-grown reflective vegetation counteract ground frost thawing. The next analysis of the area is scheduled to 2018.