Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Surna. Framdriftsrapport 2013

Abstract

I årene 2002 - 2012 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus av laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3 av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av kjøringen av kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. I 2012 ble det rapportert om fangst (sum av avlivet og gjenutsatt) av 842 laks og 141 sjøaure med en samlet vekt på henholdsvis 3967 kg og 191 kg i Surna. Laksefangstene fordelte seg i 27 % smålaks, 54 % mellomlaks og 19 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 4,7 kg, mens gjennomsnittsvekta for sjøaure var 1,4 kg. For laks er dette en noe lavere fangst enn de to foregående årene, mens fangsten av sjøaure er den laveste i perioden 1993 - 2012. Det er innført betydelige fangstbegrensninger i sportsfisket etter både laks og sjøaure i Surna, slik at fangstene i de siste årene er vanskelig å sammenlikne med tidligere år. Sportsfiskefangstene av laks og sjøaure ble i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk. Analyser av skjellprøver tyder på at 90 % av fangsten i 2012 bestod av villaks. Andelen villaks er av de høyeste som er registrert i perioden 2002 - 2012. Skjellmaterialet av villaks i 2012 var dominert av flersjø-vinter fisk, noe som samsvarer med de fleste tidligere år. Andelen utsatt fisk i skjellmaterialet var 4 % i 2012, og denne fiskens stammet fra smoltutsettingene i perioden 2008 - 2011. Den totale gjenfangsten av fettfinneklippet laksesmolt utsatt i 2008, i sportsfiske i Surna, ble beregnet til 0,5 %, noe som er innenfor det vanlige ved utsettinger i norske vassdrag, og i tråd med tidligere resultater ved utsettinger av Carlin-merket smolt i Surna. I sportsfisket var andelen av fisk som med sikkerhet kunne klassifiseres som rømt oppdrettsfisk 2 %, mens andelen utsatt laks/rømt laks var 3 %. Innslaget av rømt oppdrettslaks i stamfisket i de nedre deler av Surna var 10 %, mens innslaget blant gytefisk som ble fanget ved lysfiske i de øvre deler av vassdraget var 5 %. Høsten 2012 ble det under drivtelling av gytefisk observert til sammen 290 lakser og 164 sjøaure på den 38 kilometer lange elvestrekningen mellom Trøknaholt og Skei. Det ble observert om lag like mange gytelaks ovenfor Trollheim kraftverk som nedstrøms, mens forekomsten av sjøaure var vesentlig høyere nedstrøms kraftverket. Under lysfiske i Lomunda, Tiåa og Sunna ble det registrert til sammen 88 lakser og 16 sjøaure. Registreringene tyder på at gytebestanden av laks i 2012 var mer tallrik enn året før, men mindre enn i toppåret 2010. Gytebestanden av sjøaure i 2012 synes mindre tallrik enn de to foregående årene. I Surna nedstrøms Trollheim kraftverk ble det registrert i størrelsesorden 130 gytegroper av laks og 26 sjøauregroper høsten 2012. Dette er et vesentlig lavere antall enn året før, men forekomsten av gytegroper nedstrøms kraftverket i 2012 er trolig undervurdert sammenliknet med mange andre år. I 2012 ble det funnet årsyngel av laks på samtlige 29 lokaliteter, og den gjennomsnittlige tettheten var moderat på alle elvestrekningene. Den gjennomsnittlige tettheten av eldre laksunger i elva nedenfor Trollheim kraftverk i 2012 var høyere enn i 2011. På de to andre delstrekningene var gjennomsnittstettheten i 2012 om lag som i 2011, og tettheten av eldre laksunger var høyest mellom Rinna og Trollheim kraftverk. Tettheten av presmolt laks (laksunger større eller lik 10 cm) på elvestrekningene oppstrøms Trollheim kraftverk var imidlertid de laveste som er funnet i løpet av undersøkelsesperioden 2002 - 2012. Samlet sett tyder resultatene på at antallet presmolt av laks i Surna sensommeren 2012 var lave på alle de tre delstrekningene av elva sammenliknet med tidligere år. Det ble funnet årsyngel (0+) av aure på 20 av 29 lokaliteter i 2012, som var vesentlig færre lokaliteter enn i 2011. De høyeste tetthetene ble funnet nedenfor Trollheim kraftverk. Tettheten av eldre aureunger var lav på alle strekningene, som de har vært i hele undersøkelsesperioden. Hovedutvandringen av laksesmolt i 2012 fant sted i perioden 10. mai til 7. juni. Toppene i utvandring var i starten av perioden nærmest sammenfallende for Harang, noe oppstrøms Trollheim kraftverk, og Tellesbø, nederst i vassdraget. Hovedtoppen i smoltutvandringen kom imidlertid ett døgn senere på Tellesbø i forhold til Øvre Harang (24. og 23. mai). Merking-gjenfangst av laksesmolt under utvandring ved Harang, ga et estimat av utvandringen av laksesmolt på om lag 24 000 fra de øvre deler av Surna. Tilsvarende estimat ved Tellesbø, i de nedre deler av Surna, var om lag 32 000. Dette betyr at om lag 8000 av laksesmolten som gikk ut av Surna våren 2012 stammet fra områdene nedenfor Trollheim kraftverk. Disse estimatene samsvarer med estimater av presmoltmengde med hensyn på at størsteparten av laksesmolten produseres på elvestrekningene ovenfor TK. I 2012 ble prøveprogrammet for å vurdere virkningene av vannstandsendringene nedstrøms Trollheim kraftverk på bunnfaunaen videreført. Prøver tatt på nylig oversvømte bunnområder sammenlignes med senere prøver på samme sted og fra ikke tørrlagte områder lengre ut fra land i samme lokalitet. Resultatene fra 2012 viser store forskjeller ovenfor og nedenfor utløpet fra Trollheim kraftverk, både når det gjelder forekomster nær land og ute i elvesenga av viktige grupper som Baetis rhodani og små fjærmygglarver. Snegl, fåbørstemark, stankelbeinlarver og døgnfluen Ameletus inopinatus varierte mindre i antall over transektene. Det er sannsynlig at lave antall bunndyr nær land nedstrøms kraftverket skyldes fluktuerende vannstand.