Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Surna. Framdriftsrapport 2013
Ugedal, Ola; Berg, Marius; Bongard, Terje; Diserud, Ola Håvard; Kvingedal, Eli; Robertsen, Grethe; Jensås, Jan Gunnar; Johnsen, Bjørn Ove; Hvidsten, Nils Arne; Ulvan, Eva Marita; Østborg, Gunnel Marie
Research report
View/ Open
Date
2013-07Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [1815]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1722]
Original version
Ugedal, O., Berg, M., Bongard, T., Diserud, O., Kvingedal, E., Robertsen, G., Jensås, J.G., Johnsen, B.O., Hvidsten, N.A., Ulvan, E.M. & Østborg, G. 2013. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Surna. Framdriftsrapport 2013. - NINA Rapport 963. 63 s.Abstract
I årene 2002 - 2012 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen
om bestandsstatus av laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante
kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens
utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i
ca 2/3 av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av
Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva
nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av kjøringen av kraftverket. Surna ovenfor samløpet
med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene.
I 2012 ble det rapportert om fangst (sum av avlivet og gjenutsatt) av 842 laks og 141 sjøaure
med en samlet vekt på henholdsvis 3967 kg og 191 kg i Surna. Laksefangstene fordelte seg
i 27 % smålaks, 54 % mellomlaks og 19 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 4,7
kg, mens gjennomsnittsvekta for sjøaure var 1,4 kg. For laks er dette en noe lavere fangst
enn de to foregående årene, mens fangsten av sjøaure er den laveste i perioden 1993 -
2012. Det er innført betydelige fangstbegrensninger i sportsfisket etter både laks og sjøaure i
Surna, slik at fangstene i de siste årene er vanskelig å sammenlikne med tidligere år. Sportsfiskefangstene
av laks og sjøaure ble i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk.
Analyser av skjellprøver tyder på at 90 % av fangsten i 2012 bestod av villaks. Andelen
villaks er av de høyeste som er registrert i perioden 2002 - 2012. Skjellmaterialet av villaks
i 2012 var dominert av flersjø-vinter fisk, noe som samsvarer med de fleste tidligere år.
Andelen utsatt fisk i skjellmaterialet var 4 % i 2012, og denne fiskens stammet fra smoltutsettingene
i perioden 2008 - 2011. Den totale gjenfangsten av fettfinneklippet laksesmolt
utsatt i 2008, i sportsfiske i Surna, ble beregnet til 0,5 %, noe som er innenfor det vanlige
ved utsettinger i norske vassdrag, og i tråd med tidligere resultater ved utsettinger av Carlin-merket
smolt i Surna.
I sportsfisket var andelen av fisk som med sikkerhet kunne klassifiseres som rømt oppdrettsfisk
2 %, mens andelen utsatt laks/rømt laks var 3 %. Innslaget av rømt oppdrettslaks
i stamfisket i de nedre deler av Surna var 10 %, mens innslaget blant gytefisk som ble
fanget ved lysfiske i de øvre deler av vassdraget var 5 %.
Høsten 2012 ble det under drivtelling av gytefisk observert til sammen 290 lakser og 164
sjøaure på den 38 kilometer lange elvestrekningen mellom Trøknaholt og Skei. Det ble observert
om lag like mange gytelaks ovenfor Trollheim kraftverk som nedstrøms, mens forekomsten
av sjøaure var vesentlig høyere nedstrøms kraftverket. Under lysfiske i Lomunda,
Tiåa og Sunna ble det registrert til sammen 88 lakser og 16 sjøaure. Registreringene tyder
på at gytebestanden av laks i 2012 var mer tallrik enn året før, men mindre enn i toppåret
2010. Gytebestanden av sjøaure i 2012 synes mindre tallrik enn de to foregående årene.
I Surna nedstrøms Trollheim kraftverk ble det registrert i størrelsesorden 130 gytegroper
av laks og 26 sjøauregroper høsten 2012. Dette er et vesentlig lavere antall enn året før,
men forekomsten av gytegroper nedstrøms kraftverket i 2012 er trolig undervurdert sammenliknet
med mange andre år.
I 2012 ble det funnet årsyngel av laks på samtlige 29 lokaliteter, og den gjennomsnittlige
tettheten var moderat på alle elvestrekningene. Den gjennomsnittlige tettheten av eldre
laksunger i elva nedenfor Trollheim kraftverk i 2012 var høyere enn i 2011. På de to andre delstrekningene var gjennomsnittstettheten i 2012 om lag som i 2011, og tettheten av eldre
laksunger var høyest mellom Rinna og Trollheim kraftverk. Tettheten av presmolt laks
(laksunger større eller lik 10 cm) på elvestrekningene oppstrøms Trollheim kraftverk var imidlertid
de laveste som er funnet i løpet av undersøkelsesperioden 2002 - 2012.
Samlet sett tyder resultatene på at antallet presmolt av laks i Surna sensommeren 2012
var lave på alle de tre delstrekningene av elva sammenliknet med tidligere år.
Det ble funnet årsyngel (0+) av aure på 20 av 29 lokaliteter i 2012, som var vesentlig færre
lokaliteter enn i 2011. De høyeste tetthetene ble funnet nedenfor Trollheim kraftverk. Tettheten
av eldre aureunger var lav på alle strekningene, som de har vært i hele undersøkelsesperioden.
Hovedutvandringen av laksesmolt i 2012 fant sted i perioden 10. mai til 7. juni. Toppene i
utvandring var i starten av perioden nærmest sammenfallende for Harang, noe oppstrøms
Trollheim kraftverk, og Tellesbø, nederst i vassdraget. Hovedtoppen i smoltutvandringen
kom imidlertid ett døgn senere på Tellesbø i forhold til Øvre Harang (24. og 23. mai).
Merking-gjenfangst av laksesmolt under utvandring ved Harang, ga et estimat av utvandringen
av laksesmolt på om lag 24 000 fra de øvre deler av Surna. Tilsvarende estimat ved
Tellesbø, i de nedre deler av Surna, var om lag 32 000. Dette betyr at om lag 8000 av laksesmolten
som gikk ut av Surna våren 2012 stammet fra områdene nedenfor Trollheim
kraftverk. Disse estimatene samsvarer med estimater av presmoltmengde med hensyn på
at størsteparten av laksesmolten produseres på elvestrekningene ovenfor TK.
I 2012 ble prøveprogrammet for å vurdere virkningene av vannstandsendringene nedstrøms
Trollheim kraftverk på bunnfaunaen videreført. Prøver tatt på nylig oversvømte
bunnområder sammenlignes med senere prøver på samme sted og fra ikke tørrlagte områder
lengre ut fra land i samme lokalitet. Resultatene fra 2012 viser store forskjeller ovenfor
og nedenfor utløpet fra Trollheim kraftverk, både når det gjelder forekomster nær land
og ute i elvesenga av viktige grupper som Baetis rhodani og små fjærmygglarver. Snegl,
fåbørstemark, stankelbeinlarver og døgnfluen Ameletus inopinatus varierte mindre i antall
over transektene. Det er sannsynlig at lave antall bunndyr nær land nedstrøms kraftverket
skyldes fluktuerende vannstand.