Laksebestandene i Tanavassdraget.Status og utvikling i verdens viktigste laksevassdrag

Abstract

Tanken på å lage et infohefte om laksen i Tanavassdraget som kunne deles ut til alle innbyggerne i elvedalen dukket første gang opp for 3 år siden. Av ulike grunner ble heftet ikke realisert tidligere, men reforhandlingene av Tana-avtalen mellom Norge og Finland gjorde at nødvendigheten av et slikt hefte nå ble tydelig. Heftet oppsummerer forskningen og overvåkningen som danner kunnskapsgrunnlaget for forhandlingene. Det viktigste spørsmålet for forvaltningen nå er “hvor mange gytelaks er det i de ulike Tanabestandene i forhold til antallet gytelaks det burde være?” Hvis vi har for få gytelaks, så er bestandsstatus dårlig, hvis vi har mange nok så er status ok. Dette er en befriende enkel måte å forvalte på, og i heftet vil du finne svar på hvordan vi beregner hvor mange gytelaks det burde være og hvor mange gytelaks som overlever etter hver fiskesesong, inkludert hvordan lokal og tradisjonell kunnskap benyttes i slike vurderinger. Videre gir heftet en oppsummering av fangst og status i dag. Utviklingen av laksebestandene i Tana er dessverre svak, både i forhold til historiske fangster i Tana og i forhold til andre vassdrag i Finnmark, og i to kapittel blir det vist hvorfor utviklingen har vært dårlig og hva vi må gjøre for å snu utviklingen igjen. Til sist får predasjon et eget kapittel, ettersom dette er et tema som opptar mange i Tana i dag. Heftet er finansiert av Miljødirektoratet. Innholdet er skrevet av forsker Morten Falkegård (Norsk institutt for naturforskning, avdeling Tromsø, medlem av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i Norge og den norsk-finske forsknings- og overvåkningsgruppa for Tana). Kunnskapsinnhold og råd i heftet er helt fristilt og uavhengig av forvaltningsmyndighetene.

Jurdda ráhkadit dakkár diehtojuohkingihppaga Deanu luosa birra, maid sáhtášii juohkit johkaleagi buot ássiide, bohciidii vuosttamuš geardde 3 jagi dás ovdal. Sierranas sivaid geažil ii leat gihpa ráhkaduvvon ovdal, muhto go Norgga ja Suoma gaskasaš Deanu-šiehtadusa ođđasis šiehtadallamat ledje jođus, de čielggai ahte lea dárbu ráhkadit dakkár gihppaga. Gihpa čoahkkáigeassá dieđuid dan dutkama ja goziheami birra mat leat šiehtadallamiid máhttovuođđu. Hálddašeami deháleamos gažaldat dál lea “galle gođđoluosa leat guđege Deanu-máddodagas dan ektui galle gođđoluosa dain berrešedje leat?” Go leat menddo uhccán gođđoluosat, de lea máddodatdilli headju, ja go leat doarvái, de lea dilli buorre. Dát lea geahpedahtti álkis hálddašanvuohki, ja gihppagis oaččut vástádusa dasa mo mii meroštit galle gođđoluosa berrešedje leat ja galle gođđoluosa cevzet juohke bivdoáigodaga, ja vel mo báikkálaš ja árbevirolaš máhttu geavahuvvo dakkár árvvoštallamiin. Gihppagis lea maid dálá sállaša ja stáhtusa čoahkkáigeassu. Dađibahábut lea Deanus heajos ovdáneapmi, sihke Deanu historjjálaš sállašiid ektui ja Finnmárkku eará čázádagaid sállašiid ektui, ja guovtti kapihttalis čájehuvvo manne ovdáneapmi lea leamaš headju ja maid lea dárbu dahkat vai ovdáneapmi jorggiha buoret guvlui. Loahpas lea sierra kapihtal luosaid borahallama birra, go dat lea dakkár fáddá mii beroštahttá ollugiid Deanus dál. Gihppaga lea Birasdirektoráhta ruhtadan. Dutki Morten Falkegård lea čállán gihppaga sisdoalu. Son bargá Norgga luonddudutkaninstituhta Romssa ossodagas ja son lea Norgga luossahálddašeami dieđalaš ráđi ja Deanu Norgga-Suoma dutkan- ja gozihanjoavkku lahttu. Gihppaga máhttosisdoallu ja rávvagat eai leat gitta hálddahuseiseválddiin ja leat áibbas friija geavaheapmái.